Treskeplassen - en bønneplass for nasjonen

Jeg ble visst ikke ferdig med referansen til 1.Krøn 21, som jeg siterte fra på gårsdagens blogg artikkel. I løpet av gårsdagen studerte jeg Skriften nærmere, fordi jeg tror Herren har noe å si oss ut fra fortellingen om Ornans treskeplass. En treskeplass er stedet hvor agnene skilles fra hveten. Det er stedet der oksene går rundt med tildekkede øyne og tramper på den innhøstede grøden. En slik treskeplass skulle ikke ligge i ly for vinden. Når kasteskovlen ble brukt en vindfull dag skiltes agnene fra hveten. Jeg tror Gud av og til sender oss til treskeplassen. En slik treskeplass i våre liv kjennetegnes av motvind. Der skilles de menneskelige ambisjonene og døde gjerningene fra det Gud vil.

Johannes døperen omtaler Guds treskeplass, slik det er gjengitt i Matt 3,12: "Han (Jesus) har sin kasteskovl i hånden og skal rense sin treskeplass. Hveten skal han samle i låven, men agnene skal han brenne opp med ild som ikke kan slokkes." Men tilbake til beretningen fra 1. Krønikebok.

David var i stor nød. Han hadde selv forårsaket Guds vrede. Engelen som var utsendt for å straffe folket hadde nettopp stoppet opp ved jebusitten Aravnas treskeplass. En seer kom til kong David i denne ytterst kritiske tid i Davids liv med denne oppfordringen:

"Samme dag kom Gad til David og sa til ham: Gå opp og reis et alter for Herren på jebusitten Aravnas treskeplass! Så gikk David dit opp etter Gads ord, slik som Herren hadde befalt." (2.Sam 24,18-19)

David reiste et bønnealter da Herrens vrede var opptent mot Jerusalem på grunn av at David hadde vært ulydig. Du kan lese om dette i 1.Krøn 21. Gud taler til seeren Gad og gir ham et ord for David. Ordet går ut på at David kan velge mellom tre ulike måter som Gud kan straffe ham for hans ulydighet på. David velger å falle i Guds hender. "David sa til Gad: Jeg er i stor nød. Men la meg helst falle i Herrens hånd. For hans barmhjertighet er stor, men i menneskers hånd vil jeg nødig falle." (1.Krøn 21,13) Så sender Herren en pest som rammer Israel, og 70.000 mennesker dør. Så leser vi:

"Og Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge byen. Men da han holdt på med å ødelegge, så Herren det, og han angret det onde og sa til engelen som gjorde ødeleggelsen: Det er nok! Dra nå din hånd tilbake! Herrens engel sto da ved jebusitten Ornans (den samme som Aravna) treskeplass. David løftet blikket, og da fikk han se Herrens engel, som sto mellom jorden og himmelen med et løftet sverd i hånden - og det var rakt ut mot Jerusalem. Da falt David og de eldste ned på sitt ansikt, kledd i sekk." (1.Krøn 21,15-16)

David illustrerer på en levende måte hva det vil si å stille seg i gapet framfor Herren til forsvar for landet. Det var mens engelen fortsatt holdt domssverdet løftet over byen, at David fikk befaling om å reise opp et alter innfor Herren. Det bønnealteret ble et vendepunkt fra den stunden av. Mens David bad stanset ødeleggelsen.

Jeg tror at vi som Gud har kalt inn i forbønnens tjeneste må ta et større ansvar for å be om Guds nåde for vårt land og folk. Det er min overbevisning som at Guds dom hviler over oss, på grunn av landets synd og opprør mot Guds ord. Når David hadde fullendt sin bønn, leser vi i Guds ord: "Og Herren hørte landets bønn, og straffedommen stanset og vek fra Israel."

Det var David og folkets eldste som bad. De var de ansvarlige. Derfor ble det regnet som om hele folket bad. De trådte fram som representanter for landet, og Gud tok dem på alvor. Måtte vi som forbedere ikke tie i en stund som denne, men tre fram for Gud på folkets vegne og rope til Ham om nåde.

Bildet viser en treskeplass utenfor Betlehem.