Når det begynner å nærme seg årsskiftet, har jeg de siste 10-12 årene, bedt over hva som skal være det gjennomgående tema for min egen del, i det kommende året. Som regel har jeg da under bønn valgt ut et spesielt årsord fra Bibelen. Jeg vet ennå ikke hva årsordet blir for 2008, men jeg aner at det har med økt fokus på lovprisning og tilbedelse å gjøre. Det er ett ord fra Bibelens siste bok, Åpenbaringsboken, som har talt mye og direkte til meg i det siste, nemlig Åp 4,10-11, hvor vi leser om de 24 eldste: "Da faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet, og kaster sine kroner ned for tronen og sier: Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få lovprisningen og æren og makten. For du har skapt alle ting, og på grunn av din vilje ble de alle skapt."
Åpenbaringsboken trekker til side sløret så vi ser like inn i den himmelske verden. Guds tronsal åpenbares for oss, og vi ser at der pågår det en stadig lovprisning og tilbedelse. Av og til opplever vi jo også her på jorda, at vi beveger oss fra takksigelsen og lovprisningen og inn i tilbedelsen. Når vi opplever slike hellige stunder, gir det mersmak. Og jeg kjenner at Gud har gitt meg en ny lengsel etter å oppleve mer av genuin tilbedelse. Det er jo ikke noe man kan bestille, men noe som skjenkes oss av bare nåde.
Men vi kan gjøre det vi leser om i Salme 100,4: "Gå inn gjennom hans porter med takkesang, inn i hans forgårder med lovsang. Takk ham og pris hans navn." Lovprisning er å gå inn i Herrens nærvær. Vi går inn gjennom lovprisningsporter.
Jeg forsøker å se for meg hvordan jeg kan gjøre dette praktisk. En ting som jeg kan gjøre, og det er å endre litt på hvordan jeg praktiserer min daglige stille stund. Jeg vil bruke mer tid til takksigelse og lovprisning, og dans. Det siste er et ganske ukjent område for mitt vedkommende, men helt siden jeg deltok på den transatlantiske bønnekonferansen på Shetland har jeg kjent at Herren har begynt å tale til meg om dette. Jeg må være ærlig å si at jeg ikke har kjent meg særlig komfortabel med det, men jeg vil gjerne lære.
I Salme 30,12-13 leser vi: "Du har vendt min klage til dans for meg. Du løste av meg mine sørgeklær, og har ombundet meg med glede, for at min ære skal lovsynge deg og ikke tie. Herre, min Gud! Jeg vil gi deg takk for evig!"
"Min ære" som David taler om her, er min sjel. Det er min bønn at Herren skal vende min klage til dans for Ham, og at Han skal ta av meg mine sørgeklær, i 2008. Med det mener jeg mine legemlige plager. Akkurat nå er de tunge å bære. De siste dagenes smerter, oppkast og uro har vært en plage. Jeg gir den til Herren, og ber om å få være mer tålmodig, og kunne hvile i Ham. Men jeg skulle så inderlig ønske Han kunne "løse av meg mine sørgeklær."
Men det jeg virkelig ønsker, mer enn dette, er å få et år hvor jeg kan bøye mine knær i stille lovsang og tilbedelse.
Kanskje blir Salme 95,6-7a årsordet for 2008: "Kom, la oss tilbe og bøye kne, la oss knele for Herren, vår Skaper! For ham er vår Gud og vi er det folk han før, den hjord hans hånd leder."
Åpenbaringsboken trekker til side sløret så vi ser like inn i den himmelske verden. Guds tronsal åpenbares for oss, og vi ser at der pågår det en stadig lovprisning og tilbedelse. Av og til opplever vi jo også her på jorda, at vi beveger oss fra takksigelsen og lovprisningen og inn i tilbedelsen. Når vi opplever slike hellige stunder, gir det mersmak. Og jeg kjenner at Gud har gitt meg en ny lengsel etter å oppleve mer av genuin tilbedelse. Det er jo ikke noe man kan bestille, men noe som skjenkes oss av bare nåde.
Men vi kan gjøre det vi leser om i Salme 100,4: "Gå inn gjennom hans porter med takkesang, inn i hans forgårder med lovsang. Takk ham og pris hans navn." Lovprisning er å gå inn i Herrens nærvær. Vi går inn gjennom lovprisningsporter.
Jeg forsøker å se for meg hvordan jeg kan gjøre dette praktisk. En ting som jeg kan gjøre, og det er å endre litt på hvordan jeg praktiserer min daglige stille stund. Jeg vil bruke mer tid til takksigelse og lovprisning, og dans. Det siste er et ganske ukjent område for mitt vedkommende, men helt siden jeg deltok på den transatlantiske bønnekonferansen på Shetland har jeg kjent at Herren har begynt å tale til meg om dette. Jeg må være ærlig å si at jeg ikke har kjent meg særlig komfortabel med det, men jeg vil gjerne lære.
I Salme 30,12-13 leser vi: "Du har vendt min klage til dans for meg. Du løste av meg mine sørgeklær, og har ombundet meg med glede, for at min ære skal lovsynge deg og ikke tie. Herre, min Gud! Jeg vil gi deg takk for evig!"
"Min ære" som David taler om her, er min sjel. Det er min bønn at Herren skal vende min klage til dans for Ham, og at Han skal ta av meg mine sørgeklær, i 2008. Med det mener jeg mine legemlige plager. Akkurat nå er de tunge å bære. De siste dagenes smerter, oppkast og uro har vært en plage. Jeg gir den til Herren, og ber om å få være mer tålmodig, og kunne hvile i Ham. Men jeg skulle så inderlig ønske Han kunne "løse av meg mine sørgeklær."
Men det jeg virkelig ønsker, mer enn dette, er å få et år hvor jeg kan bøye mine knær i stille lovsang og tilbedelse.
Kanskje blir Salme 95,6-7a årsordet for 2008: "Kom, la oss tilbe og bøye kne, la oss knele for Herren, vår Skaper! For ham er vår Gud og vi er det folk han før, den hjord hans hånd leder."
Ja, måtte vi alle knele med en ny ærefrykt for Herren, i det nye året som kommer.
SvarSlett