Vi samtalte med hverandre i går om innholdet i Kol 3,4. La oss lese det sammen enda en gang: "Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares med ham i herlighet." Jeg synes ordene passer så godt til dagens bloggbilde. Kristus og herligheten passer jo sammen, uløselig knyttet til hverandre som de er. Og herligheten hører også oss til.
Jeg vet ikke om hun fremdeles lever, søster Agnes Marie. Hun har 85 år gammel da hun skrev boken "Kunsten å eldes uten å bli gammel." Det var i 1993 og stedet var Lunden kloster. I boken skriver hun: "Å være en kristen, det er simpelthen å gi sin tro til Kristus, og å slutte seg til denne store tjenesten: Å bringe tilbake til Faderen hele menneskeheten, i selve korsets mysterium." Denne boken betydde veldig mye for en av mine åndelige veiledere, min mentor om du vil, en pinsevenn som satte dype spor i meg. Han var 97 år da han døde. Pinsevennen fant hos katolikken Agnes Marie en tone han gjenkjente.
Søster Agnes Marie var opptatt av dette uttrykket hos apostelen: "Kristus, vårt liv." Hun skriver: "At jeg lever her - i Lunden kloster - er i seg selv et bevis på hva Kristus er for meg. I grunnen behøver jeg ikke å si hva Kristus betyr for meg. Egentlig er mitt valg av livsform et vitnesbyrd. Kirkegaard skrev: 'Det er måten å leve på som preke, ikke munnen. Å preke er nesten likt å tie, hvis man uttrykker i handling - ved sitt liv - det som vanligvis behøver ord.' Hva er Kristus for meg? Han er alfa og omega. Med full overbevisning i troen, gjentar jeg for egen del Paulus' ord i Gal 2.2: 'Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.'
Tenk Kristus lever i meg, og Han lever i oss alle, verden over. Kristus er èn, og den samme Kristus lever i oss alle.... Kristus, den levende Gud, bor i meg. Den brennende busk lever i meg. Var vi bare alle overbevist om dette! Kristus lever i meg, det er Paulus som sier dette. Men, 'du er ikke Paulus', protesterer den andre. Riktig, jeg er ikke Paulus, jeg er den jeg er. Vi er ikke Paulus. Nei, vi er vanlige mennesker. Men Paulus var jo også bare et menneske, og den samme Jesus Kristus som levde i ham, lever i oss i dag. Det er ikke Paulus som betyr noe, det er Jesus Kristus, som lever i meg."
(fortsettes)
Jeg vet ikke om hun fremdeles lever, søster Agnes Marie. Hun har 85 år gammel da hun skrev boken "Kunsten å eldes uten å bli gammel." Det var i 1993 og stedet var Lunden kloster. I boken skriver hun: "Å være en kristen, det er simpelthen å gi sin tro til Kristus, og å slutte seg til denne store tjenesten: Å bringe tilbake til Faderen hele menneskeheten, i selve korsets mysterium." Denne boken betydde veldig mye for en av mine åndelige veiledere, min mentor om du vil, en pinsevenn som satte dype spor i meg. Han var 97 år da han døde. Pinsevennen fant hos katolikken Agnes Marie en tone han gjenkjente.
Søster Agnes Marie var opptatt av dette uttrykket hos apostelen: "Kristus, vårt liv." Hun skriver: "At jeg lever her - i Lunden kloster - er i seg selv et bevis på hva Kristus er for meg. I grunnen behøver jeg ikke å si hva Kristus betyr for meg. Egentlig er mitt valg av livsform et vitnesbyrd. Kirkegaard skrev: 'Det er måten å leve på som preke, ikke munnen. Å preke er nesten likt å tie, hvis man uttrykker i handling - ved sitt liv - det som vanligvis behøver ord.' Hva er Kristus for meg? Han er alfa og omega. Med full overbevisning i troen, gjentar jeg for egen del Paulus' ord i Gal 2.2: 'Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.'
Tenk Kristus lever i meg, og Han lever i oss alle, verden over. Kristus er èn, og den samme Kristus lever i oss alle.... Kristus, den levende Gud, bor i meg. Den brennende busk lever i meg. Var vi bare alle overbevist om dette! Kristus lever i meg, det er Paulus som sier dette. Men, 'du er ikke Paulus', protesterer den andre. Riktig, jeg er ikke Paulus, jeg er den jeg er. Vi er ikke Paulus. Nei, vi er vanlige mennesker. Men Paulus var jo også bare et menneske, og den samme Jesus Kristus som levde i ham, lever i oss i dag. Det er ikke Paulus som betyr noe, det er Jesus Kristus, som lever i meg."
(fortsettes)
Jeg tror det er få ting som har ødelagt store tjenester, som drømmen om den store tjenesten.
SvarSlettDet ble sagt i artikkelen:
"Å være en kristen, det er simpelthen å gi sin tro til Kristus, og å slutte seg til denne store tjenesten: Å bringe tilbake til Faderen hele menneskeheten, i selve korsets mysterium."
Det gjorde meg dypt og inderlig godt å lese dette. Jeg abonnerer på Norge Idag og det synes som "alt" handler om store tjenester. "30 frelst" "1000"
Denne siste var om Howard Rodney Brown som hadde som mål å frelse 100 millioner.
Og antall frelste legitmerer "alt".
Alt dette fokus på vekkelse og antall frelste fører meg inn i anfektelser, troskriser. Jeg vil gjerne ta det alvorlig, det er mine venner som skriver. Men for meg er det overfladisk snakk, respektløs i forhold til Gud og sannhet - usunne drømmerier.
Jeg har selv tolket utenlandske predikanter og hørt dem rapportere hjem: "De ble alle helbredet".
(Jeg som tolk så ingen)
osv...
Ja, det står i Ap.gj. om antall som tok til troen, ble døpt og ble med i menigheten.
Det er trolig få ting som har ødelagt så mange store tjenester, som drømmen om den store tjenesten.
Så fint å høre at du ble velsignet av dette!
SvarSlettJeg må innrømme at jeg har sluttet å abonnere på Norge idag, og ser ikke lenger på en del kristne TV stasjoner. Blir litt matt og sliten av alt det heseblesende, og av alle store bejennelsene. I likhet med deg, så har jeg sett baksiden av enkeltes medaljer, og det skremmer meg.
Jag håller med dej Tore Lende,det att människorna vill i många fall göra sej stora själva,istället för att ge Gud äran.Det är som Paulus säger,och jag ber att vi alla ska ifrån hjärtat säga att ;"jag kan inte berömma mej av något annat än Kristi kors,och vad Han har gjort för oss."
SvarSletthär är en bön,som jag älskar,och jag vill be den ifrån mitt hjärta.
Franciskus bön
Herre gör mig till ett redskap för din frid!
Låt mig bringa kärlek där hat råder!
Låt mig bringa förlåtelse där orätt har begåtts!
Låt mig skapa enighet där oenighet råder!
Låt mig bringa tro där tvivel råder!
Låt mig bringa hopp där misströstan råder!
Låt mig bringa ljus där mörker råder!
Låt mig bringa glädje därrsorg och mörker härskar!
O, Mästare! Låt mig icke så mycket söka att bli tröstad som att trösta!
Icke så mycket att bli förstådd som att förstå!
Icke så mycket att bli älskad som att älska!
Ty det är genom att ge som man får.
Det är genom att glömma sig själv som man finner sig själv.
Det är genom att förlåta andra som man själv får förlåtelse.
Det är genom att dö som man uppstår till evigt liv.
BjornOlav och Tore, Gud välsigne er.
Hälsningar Karin