Kristus vårt liv. Om Kristusmystikk og kontemplasjon, del 1

Jeg starter i dag en ny artikkelserie som jeg har valgt å kalle "Kristus vårt liv." Gjennom møter med ulike mennesker, fra ulike tradisjoner, vil jeg forsøke å lodde dybdene bak ordet til apostelen Paulus i Kol 3,1-3: "Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd. La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. Når Kristus vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares med ham i herlighet."

Jeg har skrevet om dette tidligere, men disse versene blir jeg liksom ikke ferdig med. Det finnes dybder i disse versene, som vi må trenge inn i, ved Helligåndens hjelp. Kjærligheten til Kristus vokser etter hvert som man dag etter dag lever i Hans selskap, og ved at vi overgir oss hver dag, mer og mer, får Han også større og større plass i vårt liv.

Karmelittmunken Guido Stinissen, bror til den kanskje mer kjente, Wilfrid, har sagt noe i denne sammenhengen, som vi gjør vel i å ta med oss. Han snakker om kjærlighetsforholdet mellom en mann og en kvinne, som utvikles og fordypes gjennom årene, og spør om et slikt forhold kan sammenlignes med vårt forhold til Kristus? Til dette svarer han: "Terskler blir overskredet og nye horisonter åpner seg, men det gjelder også å kunne vente på en dypere forening som ikke kan bli forsert frem. Den kan bare være frukten av en gradvis vekst i retning mot hverandre. Er ikke opplevelsen av avstand, og viljen til å overvinne denne avstanden, karakteristisk for ethvert kjærlighetsforhold? Er ikke dette kjærlighetens dynamikk? Men denne foreningen kommer ikke i stand uten vekstsmerter, uten den lidelse som uunngåelig følger med enhver kjærlighet som ennå ikke er blitt helt modnet. Er vi villige til å akseptere denne lidelsen."

Guido Stinissen snakker om en forening med Kristus. Dette er mystikerens språk. Vi skal i de kommende artiklene se nærmere på hva som ligger i denne foreningen, dette som apostelen Paulus omtalte som at vi skal være "blivende i" Kristus". Denne foreningen er knyttet til kontemplasjonen, denne dype betraktningen av Kristus, som en annen Kristus-mystiker skrev om: "Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi betraktet...." (1.Joh 1,1)

Målet med vårt liv er jo beskrevet i Rom 8,29: "For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns bilde...." Det vi skal snakke sammen om i denne artikkelserien handler om å komme i samklang med Helligånden som virkeliggjør mitt liv i Kristus. Det er Den Hellige Ånd som driver meg inn i kjærlighetsdialogen med Kristus.

Men la oss her i begynnelsen av vårt studium minnes Johannes av Korsets ord:

"For det første skal man vite at om sjelen søker Gud, søker dens Elskede den meget mer."

(fortsettes)