Byen Efesos var et senter for tilbedelse av avguden Artemis, eller Diana, som hun også ble kalt. En gang Paulus var der ble noen av hans følgesvenner, Gajus og Aristarkus, angrepet av en mobb. Paulus visste alt om hva det ville si at menigheten var under press. Men i stedet for å be om det som for oss synes å være helt opplagt: beskyttelse, så ber han om en utvikling av deres åndelige liv slik at det skal bære mer frukt for Herren!
"Derfor, etter at jeg har hørt om deres tro på Herren Jesus, og om deres kjærlighet til alle de hellige, holder jeg ikke opp med å takke Gud for dere når jeg minnes dere i bønnene mine. Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg, og gi deres hjerter opplyste øyne, så dere kan forstå hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik på herlighet hans arv er blant de hellige, og hvor overveldende stor hans makt er for oss som tror, etter virksomheten av hans veldige kraft." (Ef 1,15-19. Norsk Bibel 88/07)
Litt senere i Efeserbrevet gjengis en annen bønn av apostelen Paulus: "Jeg ber om at han etter sin herlighets rikdom, ved sin Ånd må gi dere å styrkes med kraft i det indre menneske, at Kristus må bo ved troen i deres hjerter, for at dere, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, sammen med alle de hellige kan være i stand til å fatte hva bredde og lengde, høyde og dybde her er, og at dere må kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, så dere kan bli fylt til hele Guds fylde." (Ef 3,16-19. Norsk Bibel 88/07)
Dette er å be kongerikets bønner! Dette er å be om at alt det som skjer skal tjene dem til gode som elsker Gud, slik at det som skjer skal tjene en hensikt: å bringe oss inn i en dypere relasjon til Kristus! Ved å studere de bønnene Paulus ba ser vi at Paulus alltid ba for ting som ville utvikle en gudfryktig karakter, Kristus-likhet, visdom og evnen til å skille åndene.
Hva kan vi lære av dette? Når vi ber for andre ber vi da om de samme tingene?
"Derfor, etter at jeg har hørt om deres tro på Herren Jesus, og om deres kjærlighet til alle de hellige, holder jeg ikke opp med å takke Gud for dere når jeg minnes dere i bønnene mine. Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg, og gi deres hjerter opplyste øyne, så dere kan forstå hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik på herlighet hans arv er blant de hellige, og hvor overveldende stor hans makt er for oss som tror, etter virksomheten av hans veldige kraft." (Ef 1,15-19. Norsk Bibel 88/07)
Litt senere i Efeserbrevet gjengis en annen bønn av apostelen Paulus: "Jeg ber om at han etter sin herlighets rikdom, ved sin Ånd må gi dere å styrkes med kraft i det indre menneske, at Kristus må bo ved troen i deres hjerter, for at dere, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, sammen med alle de hellige kan være i stand til å fatte hva bredde og lengde, høyde og dybde her er, og at dere må kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, så dere kan bli fylt til hele Guds fylde." (Ef 3,16-19. Norsk Bibel 88/07)
Dette er å be kongerikets bønner! Dette er å be om at alt det som skjer skal tjene dem til gode som elsker Gud, slik at det som skjer skal tjene en hensikt: å bringe oss inn i en dypere relasjon til Kristus! Ved å studere de bønnene Paulus ba ser vi at Paulus alltid ba for ting som ville utvikle en gudfryktig karakter, Kristus-likhet, visdom og evnen til å skille åndene.
Hva kan vi lære av dette? Når vi ber for andre ber vi da om de samme tingene?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar