Hellige Ånd, nærværets mysterium

De siste dagene har disse bønnene av bror Roger, grunnleggeren av kommuniteten i Taize, berørt meg på en spesiell måte, og da spesielt denne setningen: Hellige Ånd, nærværets mysterium. Smak på de ordene. I den fasen jeg nå gjennomgår med sykdom finner jeg Bror Rogers korte meditasjoner og bønner mettet med åndelig innhold. Det gjør godt å dvele ved hans ord, og samtidig tenke tilbake på hans liv. Som jeg har nevnt tidligere på bloggen her var møtet jeg hadde med Bror Roger for en del år siden, ikke bare inspirerende, men det er få som båret et slikt Kristus-nærvær med seg som bror Roger gjorde. Det å tilbringe tid alene med ham i et rom i Linkjöping i Sverige var en sterk opplevelse av å være nært et menneske som kjente Kristus, og det var tydelig at bror Roger var et menneske som levde i bønn. Ignatius av Loyola sa en gang: Alt man vender i retning Gud er en bønn. Det stemte godt i bror Rogers liv, og var nok hans hemmlighet.


All kjærlighets Gud, Du tar alltid imot oss! Hvorfor skulle vi vente på at våre hjerter blir forandret for å kunne leve et liv rotfestet i Deg. Du gir oss alt vi behøver for å lindre og lege våre sår.


Hellige Ånd, nærværets mysterium, Du puster inn i oss en lett vind for forfrisker sjelen. Og det uventede skjer - vi gjenopptar vandringen fra tvil til klarhet i Ditt ansikts lys.
Jesus, vår glede, den helt enkle lengselen etter Ditt nærvær er allerede begynnelsen til tro. Etter som dagene går, vil denne lengselen, skjult i vårt indre, få kilder av levende vann til å velle fram: godhet, uselviskhet og indre harmoni - den som kommer fra Den Hellige Ånd i oss.


Oppstandne Jesus, iblant roper våre hjerter til Deg: Jeg er ikke verdig til å ta imot Deg, men si bare et ord, så blir jeg helbredet. I det innerste av våre liv er Ditt evangelium et lys i oss, og Din nattverd et nærvær i oss.