Kroppens og sjelens hellighet

Ireneus av Lyon (130-200) var en disippel av den hellige Polykarp som i sin turvar en disppel av apostelen Johannes. Han er fremfor alt kjent for sin kamp mot samtidens gnostiske bevegelser som han begrunner i sitt store verk: Mot heresiet. Ireneus betonte kraftig betydningen av tradisjonen fra apostlene og spilte en viktig rolle i den prosessen som førte til sammensetningen av de nytestamentlige skriftene. Nettopp fordi han er så tydelig mot heresiet - vranglæren, og da særlig fra gnostisismen, så er han veldig aktuell den dag i dag. Særlig i en tid med New Age, som er en "moderne" form for gnostisisme. Her følger noe Ireneus har skrevet om kroppens betydning:

"Fordi mennesket som levende vesen består av både sjel og kropp, må man som menneske forholde seg til begge deler. Og ettersom begge har en hang til å gå seg vill, finnes det både en kroppens hellighet, et avholdenhetens bolverk mot alle skjendige ting og alle urettferdige gjerninger, og en sjelens hellighet som består i å bevare troen på Gud hel, uten å legge noe til eller trekke noe fra. For gudsfrykt formørkes og lammes når kroppen skitnes til, den brytes ned, besmittes og tråkkes på når løgnen trenger inn i sjelen, men den bevares i skjønnhet og i fullt monn når sannheten stadig er tilstede i ånden og i kroppens renhet. For hvilken glede har man av å kjenne ordenes sannhet men samtidig krenke kroppen og begå onde gjerninger? Eller hva kan kroppens renhet utrette når sjelen mangler sannheten?

Derfor sier Den Hellige Ånd gjennom David: 'Salig er dn som ikke følger ugudelige menneskers råd og ikke slår inn på synderes vei,' det vil si deres vei som ikke kjenner Gud.