I forbindelse med marsjen for ekteskapet mellom mann og kvinne i Oslo i går, møtte jeg mange kollegaer. En av dem var fader Roald Nikolai Flemestad (bildet), den kommende biskop for Den nordisk katolske kirke. Jeg møtte også flere pastorer for frikirkelige menigheter, og synodelederen for Den evangelisk lutherske frikirke, Arnfinn Løyning. Og selvsagt var det en stor glede at biskop emeritus Per Lønning var blant talerne. Da jeg traff min gode venn, fader Roald Nikolai kom jeg til å tenke på ordene fra 1.Petersbrev. Her skriver apostelen Peter om menighetens hyrder:
"Vokt den Guds hjord som er hos dere, idet dere har tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, heller ikke med ussel vinnings skyld, men med et villig hjerte, heller ikke som herskere over menighetene som er betrodd dere, men slik at dere blir forbilder for hjorden. Når så overhyrden åpenbarer seg, skal dere få ærens uvisnelige krans." (1.Pet 5,2-4. Norsk Bibel 88/07)
Hva var vel mer naturlig for en hyrde som vil være et forbilde for hjorden enn å gå foran med et eksempel og gå i marsjen i Oslo? For en sann hyrde, som er tro mot sitt kall og det løfte han en gang har avlagt innfor Gud og mennesker, var det det mest naturlige av alt. En god hyrde etterlater ikke flokken alene, han lar heller ikke flokken gå foran, men han går sammen med den og leder an. Det er slike hyrder Guds forsamling i vårt kjære Norge trenger. Som er tydelige, som står på trygg grunn og som viser vei.
For meg er fader Roald Nikolai Flemestad en slik rakrygget Herrens tjener, som våger å bli stående, som våger å tale som Guds ord, selv om det er upopulært og veldig lite politisk korrekt. Jeg fattet mot når jeg så ham, og tenkte: Herren har fortsatt en hellig rest igjen i Norge. Til denne hellige rest ser Han med nåde.
"Vokt den Guds hjord som er hos dere, idet dere har tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, heller ikke med ussel vinnings skyld, men med et villig hjerte, heller ikke som herskere over menighetene som er betrodd dere, men slik at dere blir forbilder for hjorden. Når så overhyrden åpenbarer seg, skal dere få ærens uvisnelige krans." (1.Pet 5,2-4. Norsk Bibel 88/07)
Hva var vel mer naturlig for en hyrde som vil være et forbilde for hjorden enn å gå foran med et eksempel og gå i marsjen i Oslo? For en sann hyrde, som er tro mot sitt kall og det løfte han en gang har avlagt innfor Gud og mennesker, var det det mest naturlige av alt. En god hyrde etterlater ikke flokken alene, han lar heller ikke flokken gå foran, men han går sammen med den og leder an. Det er slike hyrder Guds forsamling i vårt kjære Norge trenger. Som er tydelige, som står på trygg grunn og som viser vei.
For meg er fader Roald Nikolai Flemestad en slik rakrygget Herrens tjener, som våger å bli stående, som våger å tale som Guds ord, selv om det er upopulært og veldig lite politisk korrekt. Jeg fattet mot når jeg så ham, og tenkte: Herren har fortsatt en hellig rest igjen i Norge. Til denne hellige rest ser Han med nåde.
Dette var gledelig å lese. Ja, "herren har fortsatt en hellig rest igjen i Norge. Til denne hellige rest ser Han med nåde". Dermed er det enda mulig å endre kurs...
SvarSlettLa oss be og håpe på det, Roy-Olav. Jeg takker også Gud for åndelige veiledere som fader Roald Nikolai, som viser vei ved selv å gå den. Han er rettelig kalt til å være biskop, for han er kalt av Herren selv og bekreftet av den kirke han tilhører. Måtte Den Allmektige gi oss flere av samme slag.
SvarSlett