Derek Prince, her sammen med sin kone Ruth, forteller at han i 1994 for første gang kom i direkte kontakt med en av disse gruppene, hvor disse merkelige manifestasjonene skjedde. Han skriver: "En gruppe ledere dro til disse møtene og kom alle begeistret tilbake. De kunne fortelle at de hadde vært med på noe vidunderlig og at vi alle trengte å oppleve dette. De sa: 'Dette trenger vi ikke å prøve. Vi trenger ikke å undersøke dette nærmere.Vi trenger å være åpne og mottagelige for det.' Når jeg hørte dette begynte jeg virkelig å bli mistenkelig ovefor dette som skjedde, fordi en slik uttalelse står i direkte motsetning til hva Bibelen sier. I 1.Tess 5,21 skriver Paulus: "Prøv alle ting! Hold fast på det som er godt." Så hvis vi ikke prøver alle ting, så er vi ulydige mot Skriften, og alle som sier til oss at vi ikke skal prøve alle ting, han er selv ikke i harmoni med Skriften . Vi kan nemlig ikke stole på vårt hjerte når det gjelder hva som er sant. Ord 28,26 sier: "Den som stoler på sitt eget hjerte, er en dåre." Så vær ikke en dåre, stol ikke på ditt eget hjerte. Stol ikke på det hjertet ditt sier, fordi det er ikke pålitelig," skriver Prince og siterer Jer 17,9: "Hjertet er svikefullt, mer enn noe annet; det kan ikke leges. Hvem kjenner det?"
Dette er et ganske annerledes råd enn det vi vanligvis får. I dag sier man gjerne: Hva sier hjertet ditt? Gjør hva hjertet ditt sier du skal gjøre. Men dette er ikke et bibelsk råd! Den eneste pålitelige kilden er Bibelen – Guds ord.
La meg dele et par egne opplevelser med bloggens lesere. For en del år siden, det var vel helt i begynnelsen på den såkalte Torontovekkelsen. I en menighet i Oslo, jeg sier ikke hvilken, var det en stor konferanse. I forbindelse med kveldsmøtet en av dagene begynte vi å se noen av de manifestasjonene vi hadde hørt om fra Toronto. Hundebjeffing, mennesker som kaklet som haner, voldsom ubehersket latter, og mennesker som ristet og skaket. Vi var en del ledere til stede, og vi gikk rundt i salen og så på dette som skjedde. Da spurte jeg dem: Er dette fra Gud? De fleste av dem nikket bekreftende ja. Så sa jeg: Hvis vi forflytter oss tilbake i tiden, la oss si fem år. Om dere så det samme da, hvordan ville dere bedømme det samme? Flere av dem sa: Da ville vi sagt det var demonisk. Så sa jeg: Hvorfor sier dere ikke det samme nå? Denne gangen fikk jeg ikke noe svar.
Ved en senere anledning fikk vi besøk i den lokale predikantforeningen jeg da var medlem av. Vedkommende ble visstnok sterkt brukt av Gud, og det skjedde masse tegn og under. Jeg opplevde mannen som svært spesiell, og han hadde en svært nedlatende holdning til oss lokale pastorer. Han var den store Guds mannen! Etter at han hadde delt sine opplevelser med oss, som var sterkt fokusert på ham selv, så sa han: Nå skal jeg be for dere! Jeg husker jeg reiste meg spontant og sa høyt: Du skal ikke be for meg!
Vel, reaksjonen uteble ikke! Etter å ha forklart de tilstedeværende hvorfor jeg ikke ønsket å få del i hva denne mannen hadde, fulgte flere av pastorene meg og takket nei til forbønn.
Nå synes jeg det er flott at mennesker ber for meg, og ønsker å be for meg, for jeg vet at jeg trenger det! Men jeg vil ikke få del i hva som helst. Og denne mannen representerte noe som jeg absolutt ikke ville skulle ha innflytelse i mitt eget liv.
Dette er et ganske annerledes råd enn det vi vanligvis får. I dag sier man gjerne: Hva sier hjertet ditt? Gjør hva hjertet ditt sier du skal gjøre. Men dette er ikke et bibelsk råd! Den eneste pålitelige kilden er Bibelen – Guds ord.
La meg dele et par egne opplevelser med bloggens lesere. For en del år siden, det var vel helt i begynnelsen på den såkalte Torontovekkelsen. I en menighet i Oslo, jeg sier ikke hvilken, var det en stor konferanse. I forbindelse med kveldsmøtet en av dagene begynte vi å se noen av de manifestasjonene vi hadde hørt om fra Toronto. Hundebjeffing, mennesker som kaklet som haner, voldsom ubehersket latter, og mennesker som ristet og skaket. Vi var en del ledere til stede, og vi gikk rundt i salen og så på dette som skjedde. Da spurte jeg dem: Er dette fra Gud? De fleste av dem nikket bekreftende ja. Så sa jeg: Hvis vi forflytter oss tilbake i tiden, la oss si fem år. Om dere så det samme da, hvordan ville dere bedømme det samme? Flere av dem sa: Da ville vi sagt det var demonisk. Så sa jeg: Hvorfor sier dere ikke det samme nå? Denne gangen fikk jeg ikke noe svar.
Ved en senere anledning fikk vi besøk i den lokale predikantforeningen jeg da var medlem av. Vedkommende ble visstnok sterkt brukt av Gud, og det skjedde masse tegn og under. Jeg opplevde mannen som svært spesiell, og han hadde en svært nedlatende holdning til oss lokale pastorer. Han var den store Guds mannen! Etter at han hadde delt sine opplevelser med oss, som var sterkt fokusert på ham selv, så sa han: Nå skal jeg be for dere! Jeg husker jeg reiste meg spontant og sa høyt: Du skal ikke be for meg!
Vel, reaksjonen uteble ikke! Etter å ha forklart de tilstedeværende hvorfor jeg ikke ønsket å få del i hva denne mannen hadde, fulgte flere av pastorene meg og takket nei til forbønn.
Nå synes jeg det er flott at mennesker ber for meg, og ønsker å be for meg, for jeg vet at jeg trenger det! Men jeg vil ikke få del i hva som helst. Og denne mannen representerte noe som jeg absolutt ikke ville skulle ha innflytelse i mitt eget liv.
Hei bjørn
SvarSlettkan jeg spørre hvem deg "store" Guds mannen var?
Dette er meget illevarslende. Hvordan kan kristne ledere videreformidle denne "vekkelsen"??
SvarSletthttp://www.youtube.com/watch?v=lKA_X1zxOQc
Den "store Gudsmannen" har jeg forlengst glemt navnet på! :D Jeg blir 50 i år, som hukommelsen er ikke hva den en gang var! :D
SvarSlettDet jeg ser på disse YouTube innslagene gjør det ikke vanskeligere å spørre seg selv om dette er fra Gud! Interessant å se det ene innslaget som viser Bentley før han fikk piercingene og tatoveringene.Det ser for meg ut som om han forsøker å skape et image som tidligere kriminell.
SvarSlett