Apostelen Paulus understreket betydningen av det flere og flere ser behovet for i dag: åndelige forbilder som kan være medvandrere. Vi ser dette i flere av hans brev, kanskje tydeligst i de to brevene han skriver til sin åndelige sønn, hans unge medarbeider Timoteus. En tenåring. Han skriver for eksempel dette: "Ha de sunne ord som du har hørt av meg, som forbilde i tro og kjærlighet i Kristus Jesus." (2.Tim 1,13) Jeg har selv hatt gleden av å ha hatt mentorer som har betydd mye for mitt liv. Da jeg ble frelst i 1972 var det en misjonær i pinsebevegelsen som tok seg av meg, og lærte meg om frelsens grunnsannheter. Flere år senere skulle en annen pinsevenn få stor betydning for meg. Han - Ole Petter het han, ble som en far for meg. I hjemmet hans lærte jeg betydningen av å søke Gud i bønn, av å vente på Gud, av å søke stillhet og leve i Guds nærvær. Ole Petter levde i alt dette selv, og var med sitt eget liv det beste vitnesbyrdet om det han underviste meg om. Ofte ringte han og stilte viktige spørsmål, eller gav meg bibelord, som fikk betydning for det veistykket jeg da gikk. En engelskmann som av og til var på besøk i den menigheten jeg den gangen tilhørte, lærte meg mye og jeg trivdes godt i hans selskap. En ortodoks prest og en katolsk munk har også fått spille avgjørende roller for hvor jeg befinner meg idag. Det har vært godt å sitte ved føttene til alle disse fem mennene. Uten dem vet jeg ikke hvor jeg hadde vært idag.
En ting er å kartlegge behovet for åndelige fedre og mødre, en annen og like så viktig er å finne ut hva Bibelen sier om dette og hvilke bibelske kjennetegn som finnes på en mentor eller åndelig veileder. De er nemlig ikke så lett å finne disse som kan gå veien sammen med oss. Det har de fleste erfart som har begynt å se etter en!
La oss se nærmere på de viktigste åndelige kvalitetene først:
1. Personlig erfaring av Kristus
Det høres kanskje merkelig ut å sette dette som krav nr 1 fordi det er jo så opplagt. Men dette punktet kan ikke understrekes godt nok! Åndelig veiledning handler ikke først og fremst om teori, men om praksis. Vi trenger noen som har gått veien før oss og som går den nå. Derfor trenger vi mennesker som har en personlig erfaring av Kristus. De kan ikke være kristne i navnet. Dette må være mennesker som kjenner Kristus på en nær og personlig måte. Mentorer må være en som har en personlig erfaring av omvendelsen og det nye livet i Kristus, som har vokst i nåden og som lidenskapelig lengter etter mer av Kristus. De må ha forstått betydningen av det apostelen Paulus skriver om i Fil 3,7-10:
"Men det som før var en vinning for meg, det regner jeg nå for Kristi skyld som tap. Ja, jeg regner alt som tap, fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, og alt jeg har tapt, regner jeg som verdiløst skrap, bare jeg kan vinne Kristus, og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som loven gir, men med den rettferdigheten jeg får ved troen på Kristus. Det er rettferdigheten fra Gud, bygd på tro. Da kjenner jeg ham og kraften av hans oppstandelse, får del i hans lidelser og blir ham lik når jeg dør som ham."
Som mentorer så gir man andre del i sannheten primært ved vårt personlige eksempel, og åndelig lidenskap er mer "fanget" enn "lært".
(fortsettes)
En ting er å kartlegge behovet for åndelige fedre og mødre, en annen og like så viktig er å finne ut hva Bibelen sier om dette og hvilke bibelske kjennetegn som finnes på en mentor eller åndelig veileder. De er nemlig ikke så lett å finne disse som kan gå veien sammen med oss. Det har de fleste erfart som har begynt å se etter en!
La oss se nærmere på de viktigste åndelige kvalitetene først:
1. Personlig erfaring av Kristus
Det høres kanskje merkelig ut å sette dette som krav nr 1 fordi det er jo så opplagt. Men dette punktet kan ikke understrekes godt nok! Åndelig veiledning handler ikke først og fremst om teori, men om praksis. Vi trenger noen som har gått veien før oss og som går den nå. Derfor trenger vi mennesker som har en personlig erfaring av Kristus. De kan ikke være kristne i navnet. Dette må være mennesker som kjenner Kristus på en nær og personlig måte. Mentorer må være en som har en personlig erfaring av omvendelsen og det nye livet i Kristus, som har vokst i nåden og som lidenskapelig lengter etter mer av Kristus. De må ha forstått betydningen av det apostelen Paulus skriver om i Fil 3,7-10:
"Men det som før var en vinning for meg, det regner jeg nå for Kristi skyld som tap. Ja, jeg regner alt som tap, fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, og alt jeg har tapt, regner jeg som verdiløst skrap, bare jeg kan vinne Kristus, og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som loven gir, men med den rettferdigheten jeg får ved troen på Kristus. Det er rettferdigheten fra Gud, bygd på tro. Da kjenner jeg ham og kraften av hans oppstandelse, får del i hans lidelser og blir ham lik når jeg dør som ham."
Som mentorer så gir man andre del i sannheten primært ved vårt personlige eksempel, og åndelig lidenskap er mer "fanget" enn "lært".
(fortsettes)
BjornOlav,jag har ett inlägg till dej i tisd.blogg.
SvarSlettKarin