onsdag, mai 07, 2008

Theosis - deltakere i guddommelig natur, del 2


Mennesket ble skapt i sin Skapers bilde og lignelse. Vi leser om dette i 1.Mos 1,26-27: "Da sa Gud: La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden. Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem."


Innholdet i disse ordene er overveldende. For hva sier ikke disse ordene? Mennesket ble skapt i Guds bilde, og hvert eneste menneske er kalt til å bli Gud lik! Vi er kalt til å være deltagere i guddommelig natur, til å bli hellige, ikke bare før syndefallet, men like mye etter det. I den gamle pakt utvelger Gud et folk - Israel, til å være en hellig nasjon. Når Herren åpenbarer seg på Sinai sier Han: "Dersom dere nå vil lytte til mine ord og holde min pakt, så skal dere være min eiendom framfor alle andre folk; for hele jorden er min. Dere skal være et kongerike av prester og et hellig folk for meg. Dette er de ord du skal tale til israelittene." (2.Mos 19,5-6)


Utvelgelsen av Israel er begynnelsen til virkeliggjørelsen av denne Guds evige hensikt. Den guddommelige utvelgelsen av Israel, var av en kollektiv karakter. Senere fikk det en individuell karakter i livene til David og Salomo, og til profeter og dommere.


I den nye pakt blir dette enda tydeligere. Da blir Gud selv menneske og påtar seg menneskelig natur, og gjør den guddommelig ved å forene den med sin egen guddommelige natur.


Vårt opprinnelige og enestående kall er theosis. Men hva betyr det at vi er skapt i Guds bilde?


Går vi til Kirkefedrene så ser vi at de hadde ulike innfallsvinkler for å svare på dette viktige spørsmålet. Med Guds bilde henviser de til menneskets kongelige tjeneste, og tenker da på at vi er Guds ypperste skapning og på vår autoritet over det skapte. Eller de ser "bildet" i menneskenaturens åndelige aspekt - sjelen. I menneskets selvbestemmelse, det at vi er i stand til å gjøre frie valg. Andre ganger snakker de om "bildet" som sjelens enkelhet, dens udødelighet, som Den Helliges nærvær i oss.


Hos den hellige Gregorios Palamas kan vi lese dette: "Vi kan ikke bare kalle sjelen for menneskelig, heller ikke bare kroppen, men begge sammen, og det var om det det ble sagt at det ble skapt av Gud i Hans eget bilde." Og dette samstemmer med Bibelen. Den omtaler mennesket som ånd, sjel og legeme, som et hele. Den hellige Gregorios av Nyssa sa det slik:


"Derfor var det at Guds Ord i det det sa at mennesket var skapt i Guds bilde, innebefattet alt i en setning. Det var det samme som å si at Han skapte menneskenaturen til å ta del i alt godt."


Et veldig viktig ord i denne sammenhengen er Forkynneren 3,11: "Alt skapte han vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt i menneskenes hjerter." I oss alle er det et frø som er spirekraftig. Det begynner å spire den dagen vi blir født på ny - da vi får del i guddommelig natur. Theosis oppnås litt etter litt, etter hvert kommer bildet mer og mer fram, i den prosessen som kalles helliggjørelse.


(fortsettes)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar