Den kjødelige, sjelelige eller åndelige kristne, del 1

Bibelen forteller oss at vi er skapt som ånd, sjel og legeme. Det er mange skriftsteder som viser dette, blant annet 1.Tess 5,23: "Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme!" Men det er ganske vanlig at man blander sammen begrepene "sjel og ånd", selv om det er to vidt forskjellige ting ut fra bibelsk tankegang.


Bibelen viser oss også at vi som mennesker kan leve etter det som kalles kjødet, et annet ord er legemet eller kroppen. Et eksempel på dette er Rom 8,12: "Derfor, brødre, skylder vi ikke kjødet noe, så vi skulle leve etter kjødet." Når Bibelen taler om at vi lever etter kjødet, betyr det at jeg lar kroppens fem sanser herske over meg, at jeg lever etter hva hørselen, synet, følelsen etc sier meg. Et kjødelig menneske i bibelsk forstand lever ikke etter ånden eller sjelen men etter sine sanser.


Men Bibelen taler også om sjelelige mennesker. "Men et sjelelig menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til. For det er en dårskap for ham, og han kan ikke kjenne det, for det kan bare bedømmes på åndelig vis." (1.Kor 2,14) Judas er i sitt brev også inne på dette: "Disse er det som skaper splittelse, de er sjelelige mennesker som ikke har Ånden." (Jud v.19) Et sjelelig menneske lar sin sjel - det vil si deres følelser, vilje og forstand regjere over seg. Har jeg sterke følelser, så styrer disse meg. Det samme om jeg er en viljesterk person, så er det viljen som sitter i førersetet, og om mitt intellekt er stort, så blir forstanden lett min ledestjerne.


Når vi forstår at vi kan leve på disse to plan: som kjødelige og sjelelige mennesker, så er det lettere å forstå en god del av det som skjer i den kristne forsamling i dag. Og vi må lære oss til å skille mellom hva som er ånd, hva som er sjel og hva som er kjødelig. For om du leste disse skriftstedene nøye, la du sikkert merke til at begge disse måter å leve på er negative. Om det kjødelige menneske skrev apostelen Paulus: "vi skal ikke leve etter kjødet." Og om mennesker som styres av sitt sjelsliv: "det tar ikke imot det som hører Guds Ånd til ..."


Gud har nemlig aldri ment at vi skal leve etter kjødet eller sjelen. Guds mål er at ånden skal herske over sjelen og kjødet. Sjelen vår er ment å være en kanal, ikke en hindring for ånden, slik at Guds Ånd, som bor i vår ånd, kan vinne skikkelse i vår sjel. Om dette kan vi lese i 1.Kor 6,17 og Gal 4,19: "Men den som holder seg til Herren, er èn Ånd med ham." "Mine barn, som jeg igjen må føde med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i dere!" På denne måten kan ånden vår uttrykke seg gjennom vår sjel: "For det er åpenbart at dere er Kristi brev, blitt til ved vår tjeneste, ikke skrevet med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på steintavler, men på hjertets kjødtavler." (2.Kor 3,3)


Vi skal heller ikke lese lenge i vårt Nytestamente før vi støter på tre andre begreper, som har sammenheng med begrepene ånd, sjel og legeme. Jeg tenker på det indre menneske, det ytre menneske og det synlige menneske. Det synlige mennesket er kroppen vår, det ytre menneske er sjelen vår og det indre mennesket er vår ånd.


I kommende artikler skal vi se nærmere på hver enkelt del av disse. Og vi skal se hvordan Gud bruker korset (se illustrasjonen) utfører sitt verk i oss, slik at vi begynner å leve det korsfestede livet, og vår ånd frigjøres til å leve fullt for Gud. Jeg håper samtidig disse sannhetene, som man nesten aldri hører forkynt idag, skal gjøre oss bedre rustet til å skille åndene i en tid preget av så mye forvirring. Jeg håper denne undervisningen skal gjøre det lettere for oss å forstå når sjelelige og kjødelige krefter er til stede i våre møter.