Uten å ta stilling til alle sider av pastor David Yonggi Cho's teologi, som jeg vet også har kontroversielle sider, leste jeg noe av ham i går som ble til hjelp i min egen situasjon. Pastoren for verdens største menighet beskriver en meget vanskelig periode i sitt liv, hvor han var mye plaget av sykdom. Plagene skyldtes i stor grad at han drev rovdrift på kroppen sin. Drevet av personlige ambisjoner om å bygge den største menigheten i Sør-Korea, holdt han på til han bokstavelig talt svimte av mens han preket. Med hjerteproblemer, pustevansker og utmattelse havnet Cho på sykehuset. Men han ville ikke lytte til legenes råd, han bekjente Guds løfter over livet sitt og "sto i tro" for sin helbredelse, for å holde meg til den pinsekarismatiske sjargongen. Men han ble ikke helbredet. "Når jeg ser tilbake, forstår jeg at den gangen trodde jeg bare med hodet, ikke med hjertet," skriver han og legger til: "Mental tro alene har ikke rett til å kreve noe som helst." Så snakker Cho om Guds ord som åpenbares for oss, slik at det blir et personlig ord, og med denne hjertetroen kan man flytte fjell.
Mens Cho for det meste oppholdt seg i senga, skriver han: "Til da hadde jeg faktisk ikke vurdert muligheten av at Gud kunne velge ikke å helbrede meg."
For meg er dette ganske ukjente toner fra dette hold: At Gud faktisk kan velge å ikke helbrede. Det er midt i denne situasjonen at Gud taler til Cho og skriver: "Min sønn, jeg skal helbrede deg, men helbredelsen vil ta ti år." Så legger Cho til:
"I 10 år, fra 1964 til 1974, hadde jeg den stadige følelsen av at jeg ville dø hvert øyeblikk. Det er blitt klart for meg at en arrogant mann betaler en meget høy pris, et forherdet hjerte er hardt å bryte. Jeg hadde ønsket å bli brutt på et øyeblikk, istedet tok det 10 år å ødelegge 'den store Cho', mitt selvbilde."
Gud gjorde et verk i den stolte mannens liv. Cho skriver: "Som jeg holdt frem i denne desperate tilstanden, ble jeg gradvis klar over at Gud kunne ha en høyere hensikt med min lidelse, og jeg forsto jeg måtte bli mer åpen for Hans ledelse."
I et av disse årene - 1964 - var David Yonggi Cho kontinuerlig svært syk og tilbrakte mesteparten av sin tid i sengen. Det er dette året at hans felleskap med Den Hellige Ånd fordypes og det begynner å ta form av det Bibelen kaller: "samfunn med Den Hellige Ånd." I den såkalte apostoliske velsignelsen, som finnes gjengitt i 2.Kor 13,14 heter det: "Herren Jesu Kristi nåde og Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle! Amen"
Det er interessant å legge merke til at når vi leser Bibelen så vil vi se at vi er bedt om å ha fellesskap med Faderen og Sønnen, men vi skal ha samfunn med Den Hellige Ånd. Samfunn er noe dypere enn felleskap. En ordbok definerer samfunn som: "et intimt forhold med dyp forståelse," og "det å dele ens tanker og følelser med en annen."
Merkelig nok er det slik at det er gjennom "samfunn med Hans lidelser" at vi blir "likedannet med Hans død". (Se Fil 3,10) I neste artikkel skal vi se nærmere på dette å ha samfunn med Kristi lidelser, og vi vil finne at det er nøkkelen til et dypere liv med Gud.
(fortsettes)
Wow, sterk lesing. Ja, det er ofte ubalanse i selvbildet vårt og ikke alltid slik at den kristne forkynnelsen har vært med på å gjøre det bedre.
SvarSlettKjære Bjørn Olav!
SvarSlettDu og din situasjon er i våre bønner til Ham ser og kjenner og vet. Han som omgir deg på alle sider og som er Herren din Gud, Den Allmektige.
Vil bare dele et lite dikt med deg idag, og ønske deg av hjertet Guds Fred.
FELLESSKAP I LIDELSE
Kom, la oss gripe
hverandres hender
gå gjennom lidelsen
sammen
Kom, la oss legge oss
sammen i hånden
til Ham
som vil omslutte
våre liv
med Sitt nærvær
og løfte oss inn
til Sitt hjerte
der får vi del
i Hans lidelser
og vi blir trøstet
Kom, la oss bære
hverandre
til Ham
på områder hvor vi ellers
ville synke.
Vennlig hilsen i Jesu navn
m/Jesaja 33,6
Eva
Så intressant läsning om D. Yonggi Chos liv,BjornOlav!Jag har en bok om hur man ber,med honom,men jag visste inte att han fick vänta så länge på att Gud helade honom.Jag kommer att tänka på Pastor Yun,vilket lidande som han fick genomgå,tills den dag Gud bestämde,att dagen var kommen då han med Guds hjälp gick "raka vägen ut ur fängelset!"Men det skedde när Gud bestämde detta!
SvarSlettJag har ett annat vittnesbörd,om tre systrar som blivit frälsta,och den ena av dom fick vänta " 18!" år på att hennes man blev frälst.Den dagen han blev frälst,så gick han tidigare än vanligt till arbetet i fabriken.Innan någon annan var där.Så fick han se,att taket öppnade sig,och Jesus kom ner och visade sig för honom!Strax efteråt åkte han hem,och hans fru såg på honom,att han blivit frälst,innan han talat om sin upplevelse!!!
Den här systern talade om att dessa 18 år var de mest fruktansvärda år,som hon upplevt!
Alltså jag börjar förstå,det viktiga är att invänta Herren,och den dagen som Han säger sitt Varde!Till dess,så får vi be om nåd att med Guds hjälp dra oss närmare Honom!
Så,BJornOlav,fatta mod,i din svåra situation,Herren har redan bestämt dagen då Han ska gripa in!!!
Vila och förtrösta på Honom!
Det har jag fått lära mig i fråga om min makes frälsning också!
Och BjornOlav,om du har tid över,så väntar jag på ditt mail.
Herren är med dej!
Karin
Takk Eva, for det gode, vakre og sterke diktet og ordene fra Jesaja. Det varmet.
SvarSlettTakk Karin. Mine dager er i Hans hender, og alt har sin tid. Jeg tenker mye på din livssituasjon. Herren skal møte din ektemake. Det takker jeg Gud for. La oss begynne å takke Herren for at det skjer i Hans tid og på Hans måte.
SvarSlett