mandag, juli 07, 2008

Maria - medfrelser? Chrysostomos' Kristus sentrering




For en bibeltro evangelisk kristen grenser det til blasfemi å påstå at Maria, Jesu mor er co-redemptrix, altså medfrelser eller kanskje mer korrekt: medfrelserinne. For Bibelen er krystallklar: "For det er èn Gud og èn Mellommann mellom Gud og mennesker, Mennesket Kristus Jesus. Han som ga seg selv som en løsepenge for alle ..." (1.Tim 3,5-6a) Men dette diskuteres nå likevel seriøst innen Romerkirken. Om det er de falske Mariaåpenbaringene som er årsaken til dette, og som jeg har omtalt andre steder på bloggen, vet jeg ikke. Jeg tror dette har vært en pågående diskusjon over lengre tid innen Romerkirken, en kirke som har flere Maria-dogmer som strider mot Bibelens ord. Maria var ikke medvirkende i frelsen, og kan heller ikke frelse noen som påkaller hennes navn. "Og det er heller ikke frelse i noen annen, for det er ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved." (Apgj 4,12) Hvilket navn er dette? "Jesu Kristi Nasareerens navn." (v.10) Maria fødte Gud Ordet, det er sant og uten jomfrufødselen er det ingen frelse, men ut over dette finnes det ingen ting hos eller i Maria som kan gjøre at mennesker blir frelst. Jesu verk på korset var Han alene om, det var Han som led som et sonoffer for vår frelse.


Jeg holder på å lese Johannes Chrysostomos (354-407) for tiden. Johannes Gullmunnen som han også ble kalt var en av den tidlige kirkens mest fremstående predikanter. Etter å ha fått sin åndelige trening blant eremittene i fjellene, var han i drøyt 10 pår Antiokias åndelige leder. Mot sin vilje ble han ført til Konstantinopel, og ble vigslet til patriark. Chrysostomos har skrevet en dåpskatekese, og det er interessant å sammenligne den med dåpskatekesen som brukes av dagens Romerkirke.


Hos Chrysostomos legges det vekt på:
En innledende dåpsundervisning, han skriver om engler, syndsforlatelse og djevelen, om troslæren, troen, om Guds enhet, om Faderen og om Guds allmakt, om Gud som Skaperen og om Jesus som den eneste Herre, om Guds enbårne Sønn, om inkarnasjonen og Kristi død og oppstandelse, om himmelfarten, om Jesu gjenkomst og det evige riket, om Den Hellige Ånd og om legemets oppstandelse og det evige liv. Alt dette underbygger Chrysostomos med et vell av bibelsteder.


I Romerkirkens katekisme legges det nå mest vekt på:
Jesu gudsbilde, Jesu menneskesyn, kirkens grunnleggelse, kirkens enhetsembete, kirkens ufeilbarlighet, kirken og Det nye testamente, kirkens sakrament, bot og forsoning, ekteskapets sakrament, Maria og helgnene, bønneliv i kirken og etikk.


Det ser for meg ut som om tyngdepunktet flyttes fra Chrysostomos sentrering om Kristus, til at fokus rettes mot Kirken med stor K.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar