Bruden gjøres rede for å møte Brudgommen, del 1

En lengre periode nå har jeg oppholdt meg i Matteus 25. Det er noe i fortellingen om de kloke og de uforstandige jomfruene som tar lampene sine for å gå brudgommen i møte, som ikke vil slippe taket i meg.

Det er nok ikke bare jeg som har det slik. Jeg hører stadig om mennesker som opplever at Gud arbeider med et siktemål for tiden: Gjøre bruden rede for Brudgommen!

Jesus understreket gang på gang: Våk! Det er midt på natten at det vil høres et rop: Se, brudgommen kommer! Det er min personlige overbevisning at vi meget snart vil høre dette ropet.

Det dypeste og største som Guds kjærlighet har uttenkt for oss mennesker er å få være Jesu Kristi brud, og dermed være innbudt til Lammets bryllupsmåltid. Den kjærligheten som manglet i menigheten i Laodikea, var det som Bibelen kaller "den første kjærlighet", det som er brudekjærligheten. Det er den lengselen, den pasjonen som Den Hellige Ånd skaper og legger ned i dypet av våre hjerter: Nærmere Deg, nærmere Jesus, mer av Ham - slik at Du kan åpenbare for oss det som finnes i Ditt hjerte, at jeg kan komme inn i et inderligere kjærlighetens fellesskap med Deg.

Hvem er så bruden? Jeg tror brudeskaren utgjøres av mennesker i alle slags sammenhenger, som har dette til felles at de elsker Jesus og Hans ord over alt annet. De har ikke sitt liv kjært, bare en ting teller: At Jesus må få all ære, at Hans navn løftes opp. Brudeskaren er besjelet med den første kjærligheten.

Ingenting er viktigere enn det jeg her skriver om, for den som har tatt imot den Herre Jesus som sin Frelser og Herre. Det ene som Herren Jesus hadde imot menigheten i Laodikea var dette: den hadde mistet det viktigste av alt: den første kjærligheten.

Derfor er det at Den Hellige Ånd lokker oss og drar oss, og fører oss inn i en dypere relasjon til Jesus.

Som jeg har skrevet i et tilsvar i en av kommentarene til de artiklene jeg har skrevet om betydningen av medlemsskap i en lokalmenighet, har jeg skrevet at jeg tror tiden kommer, også i Norge, da den sanne kirken går under jorden. Forfølgelsen av Guds sanne menighet kommer, ja den har allerede begynt. Dette vil være en martyrkirke, en seirende martyrkirke, som har beseiret den onde og det onde i kraft av Lammets blod og det ord de kommer til å vitne.

(fortsettes)