En drøm om himmelsk tilbedelse

I natt hadde jeg en underlig drøm. Den sitter i kroppen enda. Jeg drømte at jeg var inne i det som for meg så ut til å være et kapell eller en hule. Det var mange mennesker til stede, vi sto tett, noen knelende, andre med armene strukket mot himmelen. Alle, enten de knelte eller sto var vendt samme veien. Det var svak belysning, og man kunne kjenne duften av røkelse. Det vekslet mellom stillhet, og intens lovsang. Jeg tror ikke jeg noe sted noen gang har hørt en slik lovsang og tilbedelse. Det var himmelsk. Nå undres jeg på hvorfor Gud lot meg få del i denne gudstjenesten, kort tid før jeg skal opereres. Himmelen ble brakt nær. Det hele var oppløftende og gripende. Jeg kjenner tårene komme når disse linjene skrives. Når jeg lukker øynene, er jeg tilbake i rommet hvor Gud virkelig ble tilbedt. Jesus sier i Joh 8 at Han lengter etter de sanne tilbedere. Jeg vil være en tilbeder.