Min gode venn Nelson Torkelson gav meg en bok før han reiste tilbake til Colorado, USA. "The Holy Spirt - abiding Comforter", "Den Hellige Ånd - iboende trøster. Forfatteren av boken, David L. Martin skriver om Kina-misjonæren Johnatan Goforth (bildet). Jeg synes sitatet er så interssant at jeg deler det gjerne med bloggens lesere:
"Vi kan ikke understreke for mye vår overbevisning at alle de hindringer menigheten opplever har sin bakgrunn i synd. Det er synd hos den enkelte menighetsmedlem, enten det være seg hjemme eller ute på misjonsfeltet, som gjør Den Hellige Ånd sorg og utslokker den."
Goforth tok tak i det egentlige problemet: oss selv! Dette samstemmer veldig godt med det Watchman Nee skriver:
"Alle som tjener Gud vil før eller senere oppdage, at den største hindring i hans arbeid ikke er de andre, med ham selv." (Watchman Nee: Den kristnes frigjørelse. Pionerforlaget, side 13)
Behovet for å leve i lyset, har aldri vært større i Guds forsamling. Herren gir oss alltid en nådetid, hvor Han gir oss mulighet til å bekjenne våre synder, når Helligånden setter sitt ransakende lys på oss. Da er det opp til oss hvordan vi reagerer. Det er den ydmyke som får nåde, sier Herren. Når nådetiden er i ferd med å renne ut for den spesielle synd som Herren minner oss om, så øker lyset på dette bestemte området av våre liv, og avsløringens time kommer. Da synden vår eksponeres for alle. Frem til da har Gud gitt oss mulighet til å bekjenne og gjøre opp. Handler vi ikke på dette, vil Gud gå videre. Han er nemlig nidkjær for sitt hus, som i den nye pakt er oss! "Nidkjærheten for Ditt hus har fortært Meg." (Joh 2,17)
I Luk 12,2 leser vi:
"For ingenting er tildekket som ikke skal bli avslørt, eller gjemt som ikke skal bli kjent. Derfor skal alt det dere har talt i mørket, bli hørt i lyset. Og det dere har hvisket i de innereste rom, skal bli ropt ut på hustakene."
La oss bruke nådetiden til å bekjenne synd, så vi slipper å avsløres av Den Hellige Ånd. Ånden avslørte sviket og lureriet til Ananias og Safira. La det ikke gå så langt, men la oss benytte oss av sannheten i ordene fra 1.Johannes:
"Men dersom vi vandrer i lyset, slik Han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og Jesu Kristi, Hans Sønns blod renser oss fra all synd." (1.Joh 1,7)
Det ordet du siterer fra 1.Johs 1.7 Ble virkelig levende for meg for et par søndager siden. Presten hadde holdt en ransakende, men inderlig preken om å søke Jesus. Ved alterringen, under nattverden, kjente jeg bokstavelig hvordan Jesus løftet av meg en stor byrde. Noe i meg som jeg ikke visste var synd, ble åpenbart for meg, jeg fikk virkelig oppleve at når sønnen får frigjort oss, da blir vi virkelig fri. Vi vil jo leve i lyset, det er der vi trives best. karin.
SvarSlett