torsdag, september 11, 2008

En bønnens mann



For noen år siden hadde jeg den store gleden å tolke pastor Dennis Greenidge. Det skjedde i forbindelse med den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud. Sjelden har jeg møtt noen som har gjort et så sterkt inntrykk på meg. Nå hadde vi møtt hverandre før, men denne gangen - på grunn av tolkeoppdraget - kom jeg ham inn på livet på en helt annen måte. Dennis Greenidge formidler ikke bare et budskap gjennom ord, på en sterk og overbevisende måte, men han er selv budskapet. Han har en overgivelse til bønn og hellighet som er sjelden vare i idag. Dennis er en beder i ordets sanne betydning. Du merker det når du er sammen med ham. Stadig henvender han seg til Gud, i inderlig bønn og overgivelse. Både mens han preker - du hører ham sukke til Gud, og i forbindelse med samtaler. Og når han ber forstår du at han har nærkontakt med Faderen. Han trer virkelig inn for Nådens trone. Den gangen jeg tolket ham kom han rett fra Kina, og bar med seg sterke inntrykk fra vekkelsen der. Humoristisk som han er sa han at det var en stor fordel for en med svart hud å reise undercover til kinesiske husmenigheter. Vi som hørte han sa det oppfattet ikke helt poenget med det samme. De fleste av oss tenkte vel at han ville vekke stor oppmerksomhet, lang som han er og med svart hud. Men så sa Dennis: Jeg kunne jo gått fritt ut i natten, det var jo ingen som så meg! Dennis Greenidge er pasyor for Wordwide Mission Fellowship i London. Hans far startet menigheten i sin tid, og under lederskapet til Dennis har den vokst sterkt. I menighetens visjonsdokument heter det at de ønsker å trene disipler som er hengitt til et liv i hellighet, bønn, kjærlighet og tilbedelse. Det er slike menigheter vi virkelig trenger i dag. Ta en titt på menighetens nettsider. Du vil finne noe av undervisningen til Dennis der: http://www.wwmf.org/index.htm

3 kommentarer:

  1. Takk at du skriver om denne bønnens mann. Jeg vet at du skriver utrolig mye for tiden med bokmanuser, artikler, blogger osv. Og du får også oppfordringer til å skrive om ulike temaer. Allkevel spør jeg deg om du vil skrive om bønnens menn og kvinner som du kjenner til. Jeg tror det har ville vært til stor inspirasjon for oss som ønsker å leve i bønn. Men ta bare på deg det du kjenner er riktig for deg og det du har krefter til.

    Stener

    SvarSlett
  2. Anonym3:08 p.m.

    Martyrkirkens venner er en gripende blogg. Hadde vi bedt mer for våre forfulgte trosfeller, så hadde verden snart blitt et bedre sted å være.
    Manglende geografiske kunnskaper kan være en årsak til at vi ikke identifiserer oss nok med kristne forfulgte i andre land og følgelig ikke ber så mye for dem heller.
    Det har hjulpet meg mye å begynne å pugge kart og flagg. Når hjernen med en gang vet hvor f.eks Aserbadjan ligger, når dette blir nevnt, så logger en seg så mye raskere på rent følelsesmessig.

    Denne puggingen av land og flagg kan gjøres på en gøyal måte. Skal prøve å skrive noen adresser, hvis jeg får det til:

    Kan du plassere flaggene riktig - Aftenposten Reise
    http://www.aftenposten.no/reise/test_quiz/article2105326.ece

    Kan du USAs delstater? ...
    http:www.aftenposten.no/reise/test_quiz/article2346001.ece

    På den sistnevnte adressen finner en alle landene i verden. Det er bare å rulle lenger ned på siden.

    Det er helt sant det jeg skriver at det hjelper i bønnelivet å ha geografiske kunnskaper! (Jeg beskylder ikke ALLE andre for manglende kunnskaper, men HVIS det kanskje er noen sånne som MEG, så er dette et tips, et gøyalt tips!)

    xxx

    SvarSlett
  3. Anonym3:11 p.m.

    Nei, jeg fikk det selvsagt ikke til, det med å skrive adressen. Men er dere interessert, så er det jo bare å google adressene fram.

    xxx

    SvarSlett