Flere steder i verden er hele samfunn forandret ved Guds kraft. Forestill deg et sted der 92 prosent av befolkningen er gjenfødte kristne. Fengslene er stengt fordi ingen begår kriminelle handlinger. Den økonomiske veksten er så spesiell at den blir studert av internasjonale eksperter. 60.000 kristne kaller sammen til bønnenatt hver tredje måned. Narkotika karteller er borte. Kommunen betaler menigheten for å drive familieterapi. Nesten alle barene er bygd om til kirker. For godt til å være sant? Nei, det skjer i Mizoram, en fjellstat i det nordøstlige India. Det skjer i Almolonga i Guatemala. Eller blant umuofaiene i Nigeria, i Hemet i California eller Cali i Colombia - bare for å nevne noen steder.
En av de som har hatt privilegiet å studere dette på nært hold er George Otis jr (bildet). Han er grunnlegger og president for The Senteniel Group, et kristent kartleggings- og informasjonssenter i Seattle, Washington. I boken "Bønn som forandrer" (Prokla Media 2002) dokumenterer han dette. Han har også identifisert visse felles trekk ved det som skjer, og peker i den sammenhengen på fem ting:
1. Et sterkt lederskap. 2. Inderlig, forenet bønn. 3. Sosial forsoning. 4. Offentlige kraftmøter. 5. Diagnostiserende undersøkelser eller det som også kalles åndelig kartlegging.
Så sier Otis jr. noe meget interessant, som de bør merke seg som ensidig taler mot lederskap i menighetene. Hør bare:
"Selv om alle disse faktorene forekommer så ofte at de kan betraktes som fellestrekk, er det to av dem - sterkt lederskap og inderlig, forenet bønn - som forekommer i alle studiene av forvandling. Denne observasjonen tyder på en mulig forskjell mellom kjernefaktorene og sammenhengende faktorer. Kjernefaktorene som er til stede overalt, synes å initiere (eller i hvert fall signalisere) guddommelig engasjement. Stedsforvandling skjer ganske enkelt ikke uten at de er til stede. Sammenhengende faktorer er på den annen side tiltak som anbefales av Gud på basis av lokal historie, tradisjoner og ideologi."
George Otis jr skriver at "bestemte lederskikkelser er et fremtredede trekk i Skriftens beretninger....Det burde derfor ikke komme som noen overraskelse at ledere som har virket som sterke katalysatorer, knyttet til nylige stedsforvandlinger, også har kjempet seg igjennom sterk opposisjon. Utrustet med det jeg kaller bestemmende aktivisme har disse åndsforvandlende redskapene nektet å akseptere noe annet enn Guds maksimum..."
Den andre kjernefaktoren når samfunn forvandles ved Guds kraft er inderlig, forent bønn. I hvert av de eksemplene Otis jr kommer med i sin bok, kom gjennombruddet da forbederne gikk inn for spesielle forhold i den felles oppgaven de hadde.
Ortis jr skriver: "Felles bønn er en erklæring til himmelen om at det er en flokk troende som er beredt på guddommelig samspill. Når denne forbønnen er knyttet til kunnskap, blir den fokuserende - den leder til og opprettholder den formen for inderlig bønn som produserer resultater."
Å, Gud som vi lengter etter forvandlende steder i Norge! La oss tre frem for Nådens trone og be om det! I dag møtes bønneledere på Grimerud for å gjøre nettopp det.
Hmm, ser at et medlem av "the sentinel group" ved navnet John Mulinde fra Uganda skal være en av hovedtalerne på den nasjonale bønnekonferansen i Bergen neste måned.
SvarSletthttp://idag.no/debatt-oppslag.php3?ID=15029
Mvh.
Lars
Jeg er spent på hva som kommer ut av denne ledersamlingen.
SvarSlettLa oss i tiden framover be over det som Otis jr. nevner:
Et sterkt lederskap
Inderlig, forenet bønn
Sosial forsoning
Mange har kanksje sett Transformations-videoene som "The sentinel group" står bak. Jeg tror at det er tid for å ta en ny titt på disse utrolige historiene om disse stedene som har blitt totalt forandret.
Tiden er inne for virkelig å gjøre noen tiltak for at vi for se et forvandlet Norge! For det er vel det vi alle lengter etter. La oss stå på i bønnekampen for Norge og Skandinavia!
Stener
La oss be for dagens ledersamlingen. Må dagen idag bli til stor inspirasjon for de som er samlet. Må de igjen inspirere andre. Reis opp bønneledere som viser vei. Må bønneilden falle!
SvarSlettReis opp ny bønneledere!
Stener
Dette med sterkt lederskap er vel gått av moten blant oss kristne i Norge etter Enevald Flåtens avgang i Levende Ord?
SvarSlettJeg er ikke så veldig interessert i moter og trender, anno2008nym. Sterkt lederskap er heller ikke nødvendigvis symonymt med denne personen.
SvarSlettLars:
SvarSlettOg hva så? John Mulinde er en god representant for den bønnebevegelsen som har vokst frem på Ugandisk jord.
Bjørn Olav:
SvarSlettMistenker du meg alltid for å ha en negativ agenda? :-)
Jeg opplyste kun om noe jeg gikk utifra at du ville finne interessant. John Mulinde vet jeg fint lite om så jeg er i utgangspunktet åpen (som jeg alltid prøver å være) og prøver det jeg møter med Guds Ord, og holder fast på det gode.
Jeg hadde altså ingen slik hensikt du viser til. Når de er sagt så er det ofte et stort problem i karismatiske sammenhenger (og jeg regner med som en del av karismatikk-bevegelsen) at man i forskning og undersøkelser legger inn personlige kjepphester, og tolkninger av resultater.(spessielten Norsk ekspert fra sørlandet har utmerket seg.)
Et siste spørsmål, siden jeg først er satt i gang :-) er hva slags vekst vi vil ha. Vi ser at de fleste religioner har muligheten til å oppleve vekst, og tildels stor vekst uten noen form for tvang.
Da er det faktisk viktig for meg at det er noe ANNET vi driver med enn en tilsvarende misjon, og tilsvarende konvertering.
Dermed er ikke nødvendigvis hva som objektivt sett funker så vikig for meg. Det viktige er å være ledet av Guds kraft, og være en menighet til ære for Gud slik Gud vil ha den.
Jeg har nok også nesten mistet troen på umodne vekkelser. Jeg har tro på grunnfestede menigheter, og husforsamlinger som er stabile, og jevnt og trutt vokser uten å nødvendigvis vinne flere enn de ma kan grunnfeste i troen, følge opp og tilby et åndelig forelderskap til.
De første kristne vokste faktisk ikke så fort, men de vokste rett slik at det ble et verk som sto, og over lang tid ble de en majoritet.
Antallet kristne 100 år etter Jesu oppstandelse var 25.000. Det var altså ikke først og fremst snakk om store folkevekkelser, men at mennesker jevnt og trutt ble frelst, og vant nye disipler (ikke tilhengere) som gjorde det samme. Så kom resultatene i mengden av disipler, ikke i kraft av store tjenester, store vekkelser eller masseomvendelser. I år 310 var det 20 millioner kristne...
Mvh. Lars
Neida, jeg mistenker deg ikke alltid for å ha en negativ agenda, Lars. Du bidrar med veldig mange spennende ting. Men på mitt hjemsted tolkes nok "hmm" som at man er spørrende, og da ikke nødvendigvis i positiv forstand. Innlegget ditt kan leses på minst to måter, og "kjæm du fra toten" betur "hmm" at man er litt avventende skeptisk.
SvarSlett