Å bringe Kirken tilbake til kirkene. De åndelige disipliner, del 11

Det er Teresa av Avila som har sagt: "Finn roen i tilbaketrukkethet, og du vil oppdage Ham i deg selv."

Hvor sant er ikke dette, og likevel så frykter vi ensomheten. Og frykten for å være alene driver oss ut i larm og menneskemengder. Problemet er nemlig at mange mennesker sliter med rastløshet. For det moderne mennesket må det skje noe hele tiden. I lengden kan de være ødeleggende, både for helsa og vårt åndelige liv.

De som har fulgt bloggen en stund vet at jeg har en forkjærlighet for den lutherske teologen Dietrich Bonhoeffer, og ved flere anledninger har jeg nevnt boken "Et liv i fellesskap". I den boken har Bonhoeffer skrevet et kapitel han har kalt: "Dagen i fellesskap". Det kapitlet blir etterfulgt av et annet kalt "Dagen alene". Begge deler er helt nødvendige for et rikt åndelig liv. Hør hva han sier:

"Den som ikke kan være alene, bør passe seg for fellesskap... Den som tilhører et fellesskap, bør passe seg for å være alene... Hver for seg rommer de dype fallgruver og farer. Den som søker fellesskap uten tilbaketrukkethet, kastes ut ordenes og følelsenes tomhet. Den som søker tilbaketrukkethet uten fellesskap, går under i forfengelighetens, selvopptatthetens og fortvilelsens avgrunn."

Richard Foster sier om dette:

"Vi bør derfor oppsøke den forfriskende stillheten i tilbaketrukketheten dersom vi ønsker å ha et meningsfylt fellesskapmed andre. Og vi må leve i fellesskap der vi gjensidig holder hverandre ansvarlige dersom vi skal være trygge i vår tilbaketrukkethet. Å gi rom for begge er å leve i lydighet."

La meg så si til slutt i denne første delen av denne artikkelen om tilbaketrukketheten, at tilbaketrukkethet handler ikke først og fremst om et sted, men om hjertets og sinnets tilstand. Men mer om det i neste artikkel.

(fortsettes)