Indre tilbaketrukkethet får synlige uttrykk. Jesus trakk seg ofte tilbake for å være alene. Vi vet at Han innviet sin tjeneste med å tilbringe 40 dager alene i ørkenen. (Matt 4,1-11). Når Han skulle velge ut de 12 disiplene, tilbrakte han hele natten alene i bønn i ørkenfjellene. (Luk 6,12) Da Han fikk nyheten om at døperen Johannes var tatt av dage, "dro han derfra i båt over til en ensomt sted, hvor han kunne være for seg selv." (Matt 14,31) Etter å ha mettet 5000 mennesker, "gikk han opp fjellet så han kunne være for seg selv." (Matt 14,23) Etter en lang natts arbeid stod han opp "tidlig neste morgen, mens det ennå var helt mørkt .... og gikk ut til et ensomt sted." (Mark 1,35) Da disiplene kom tilbake etter et oppdrag hvor de hadde forkynt og sett mennesker bli helbredet, sa Jesus til dem: "Kom med meg til et ensomt sted..." (Mark 6,31) Midt i en travel hverdag "trakk Han seg ofte tilbake til ensomme steder og ba der." (Luk 5,16) Sammen med tre av disiplene søkte Han stillheten på et høyt fjell. (Matt 17,1-9) Da Han skulle forberede seg på korsdøden med alt hva den innebar, trakk Han seg tilbake til en hage i Jerusalem ved navn Getsemane. (Matt 26,36-46)
La det også være sagt at det finnes ingen tilbaketrukkethet uten stillhet. For meg blir det tydeligere og tydeligere at kanskje vårt største behov er stillheten! Men husk dette: "Selv om stillhet kan innebære fravær av tale, inneholder den alltid aktiv lytting," sier Richard Foster og så legger han til:
"Ganske enkelt å la være å snakke, uten å lytte til Gud i sitt hjerte, er ikke stillhet."
Synes denne artikkelen og forrige, del 10, var veldig bra.
SvarSlettBåde fellesskapet og stillheten er svært viktig for kristne. De er vel likeverdige. Men i stillheten får vi møte Gud alene. Livet kan oppleves ensomt til tider og da er det trygt å vite at man alltid har Gud å gå til, gjennom ordet, bønnen og stillheten, der Herren kan komme som en rolig bølge og omgi oss.
Hilsen
Thomas i S.