I går leste jeg noen ord av Wilfrid Stinissen (bildet), prest og karmelittbror, som ble til stor hjelp for meg. Han skriver: "Det hører med til Guds pedagogikk at han ofte ødelegger planene våre, også de som vi har lagt med Hans hjelp."
Jeg tenkte: Hvor sant er ikke dette!
Apostelen Paulus beskriver noe av Guds ubegripelighet i Romerbrevet: "Å, hvilken dybde og rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige Hans dommer er og hvor uutgrunnelige Hans veier!" (Rom 11,33)
Hvorfor skulle så Gud ødelegge våre planer? La meg si det med en gang: Det er til det beste for oss! Wilfrid Stinissen gir oss svaret:
"Han vet at når Han skal få det gamle mennesket til å dø, så finnes det ikke noe mer effektivt enn å forhindre oss i å gjennomføre det vi planlegger. Vi kan bli nesten desperate når den ene planen etter den andre går i vasken. Men Gud vet at en slik desperasjon kan gi oss en ny vilje til å følge Ham, slik at hvert øyeblikk er beredt til å gjøre akkurat det Gud vil, uten garantier for suksess. Når vi mislykkes, kan vi lære oss å være smidige og stadig beredt til å slå inn på nye veier. Det er ikke feil å vende kappen etter vinden, hvis vinden er Den Hellige Ånd."
Hver dag lar Kristus oss møte korset. Hver dag er et tilbud om å gi seg over i Hans hender, og la Hans vilje skje.
Veldig flott sagt, kjempefint innlegg.
SvarSlett