For ikke så mange dagene siden feiret vi Reformasjonsdagen. I dag er det nøyaktig 525 år siden den tyske reformatoren Martin Luther ble født i Sachsen-Anhalt, som sønn av Margarethe og Hans Luder. Han ble døpt dagen etter, på minnedagen for St.Martin av Tours, derav navnet Martin. Fødehjemmet ligger i dag i Lutherstrasse og er museum. Fødebyen har fått navnet Lutherstadt Eisleben, og har et innbyggertall på omtrent 25000, midtveis mellom Kassel og Halle.
Midt i avlatstidens dype mørke gjenoppdaget augustinermunken Luther Romerbrevets fantastiske budskap: "For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker. For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro. Som det står skrevet: Den rettferdige av tro, skal leve." (Rom 1,16-17)
Det skjer en gradvis utvikling og modenhet i Martin Luthers liv. Når han oppdaget læren om troens rettferdighet, holdt han ennå strengt på at messen var et offer. Senere skulle han med styrke avvise det katolske messeofferet. I 1516 f.eks, mente han at sakramentene var ugyldige hvis de ikke ble forvaltet av en prest med katolsk ordinasjon. Dette avviste han på det sterkeste senere i livet. Det er viktig å huske når man leser Luther at han ikke hadde nådd teologisk klarhet med et slag. Hvem har vel det? "Jeg er en av dem som gjør fremskritt ved å lese og undervise - scribendo et docendo -", skriver han i et forord til et av sine verker. Og forskjellen er stor mellom den "unge" Luthers teologi og den vi finner i hans modne, reformatoriske teologi.
Men verden hva vi har å hente hos Luther. Blant annet i det som kalles Luthers conformitas-teologi, som handler om nettopp dette: å bli likedannet med Kristus. Personlig er jeg for tiden opptatt av hans syn på korset. Hør bare:
"Herlighetsteologen - den falske teolog - vil konstatere Gud i alt som er stort og herlig, alt som vokser og har framgang. Han kjenner Gud i sin egen kristelighet, sin egen fromhet, innsats, sine egne religiøse opplevelser og erfaringer. Han speider etter framgang for kirken, og ser Guds verk i kristendommens åndsinnflytelse her i verden, osv. I motgang vet han ikke hva han skal tenke. Her er intet brudd, her består en direkte sammenheng mellom det vi ser og opplever - og det vi tror. Men den sanne tro kjenner korset," og så legger han til:
"Den sanne Gud finner vi bare i Kristus, i den korsfestede Gud som er skjult for menneskenes naturlige sans. Dere har ofte hørt meg si at en skal holde seg langt borte fra spekulasjoner over Guds Majestet, for den er uutholdelig for menneskenes kropp og enda mer for hans sjel. Paven, tyrkerne, jøder og andre sektmedlemmer bryr seg ikke om den regelen; de setter Kristus til side og taler bare om Gud, forretter sin bønn, og holder seg bare til ham. Men den sanne teologien fremstiller ikke Gud i hans Majestet, den taler om Kristus, født av jomfruen, vår Mellommann og vår prest, Vil du være trygg og uten fare for din samvittighet og din frelse, så skal du la denne dypsindige filosofering fare og fatte Gud slik som Skriften lærer oss å fatte ham. Begynn der hvor han selv begynte, i jomfruens liv, i krybben, ved mors bryst. For derfor var det han steg ned, lot seg føde, gikk omkring blant mennesker, led, ble korsfestet og døde, for at han på alle vis skulle stå frem for oss og feste vårt hjertes øyne på seg, og på den måten gjøre alle filosofiske spekulasjoner om Guds majestet overflødige."
Dagens bloggbilde er et mer ukjent portrett av Martin Luther.
Fint at du kommer med slike sitater fra Luther, Bjørn Olav. En porsjon sitater fra Luthers teologi i ny og ne, er nyttig for noen og enhver. Også de som ikke vil kalle seg selv lutheranere, bør lese Luthers skrifter - ja, kanskje særlig disse. Isteden for å lete fram ting man liker å ta avstand fra hos Luther, bør man søke etter åndelig visdom man kan øse av.
SvarSlettJeg tror absolutt vi trenger å ta frem Luther i ny og ne! Jeg finner stadig gull hos ham.
SvarSlett