Vi kan ikke bli Kristuslike uten å bli sårbare

"Hvordan skal vi gjenkjenne vekkelse når den kommer? Den oppvåkning vi søker, menn og kvinner, ung som gammel, er denne: å bli likedannet med Jesus! Når starter vekkelsen? Det hele starter i det øyeblikket vi sier ja til å bli lik Ham. Det sprer seg til andre når Kristus åpenbares i oss."

Ordene tilhører Francis Frangipane. Han skriver dette i sitt siste nyhetsbrev som jeg mottok sent i går kveld. Jeg tror Francis Frangipane har aldeles rett. Dette er hva det handler om.

Å bli lik Jesus handler om en djup forvandling av våre liv. Om Jesus heter det: "Enda han var Sønn, lærte han lydighet av det han led." (Hebr 5,8) Veien er ikke annerledes for oss. Det er når vi har forstått dette, at Gud skjenker oss en gave: sårbarheten.

Vi kan ikke bli Kristuslike uten å bli sårbare. Francis Frangipane skriver dette: "Å bli såret i nådens tjeneste, og i stedet for å lukke våre hjerter, tillater sårbarheten å krone kjærligheten, forløser vi Guds kraft."

Når Kristus tillater oss å bli såret, så legges vi åpne, og det avgjørende blir da om vi tillater det verk som Gud holder på med i våre liv, eller om vi tyr til raske løsninger for å komme oss vekk.

Veien vi går smalner når vi søker sann forvandling.

Mange kristne blir bitre av motstand. De forlater sine menigheter, de slikker sine sår.

Men å bli såret er en del av det å være kristen. Jesus var "ille tilredt" (Jes 54,14) og har "sår på kroppen" (Sak 13,6). Å være Kristuslik er å tilgi de som forvolder oss smerte, som gjør oss ille. Om vi ikke gjør det kan de sårene vi påføres bli illeluktende og vi kan bli syke i sjelen. Vi blir bitre og hevngjerrige.

Spørsmålet er: hva gjør vi med sårene vi påføres?

Du husker sikkert historien som Jesus forteller om den barmhjertige samaritan. Det står noe om ham som er viktig å huske for oss i denne sammenhengen. Vi leser om at da samaritanen så mannen som var falt blant røvere, står det at han fikk inderlig medynk med ham, og så leser vi:

"Han gikk bort og forbandt sårene hans og helte olje og vin i dem..." (Luk 10,34)

Vi trenger at Jesus gjør dette med våre sår: heller olje og vin i dem og forbinder dem. Av og til trenger vi en berøring av Hans legedom, når vi er blitt påført sår av andre.