"Det et menneske er på sine knær for Gud, det er han - og ikke noe mer."
Disse ordene av den skotske presten Robert Murray M'Cheyne (1813-1843) har fulgt meg i mange år, og utfordret meg! Den engelske bibellæreren Arthur Wallis har sagt noe lignende: "Et menneske er ikke større enn dets bønneliv."
Det er viktig å spørre seg hva som er viktig for Gud, og hva som er det aller viktigste. Svaret på det spørsmålet er enkelt: bønn. Skal vi bruke Robert Murray M'Cheyne's ransakende ord som målestokk, så må vi nok innrømme at våre menigheter, om enn store i tall og med flotte bygninger, ikke er mye i Guds øyne.
I den første tiden etter at jeg ble en kristen hadde vi av og til besøk av Kjell Haltorp i min hjemby. Han kom for å være med på våre bønnesamlinger. Jeg husker han pleide å si: Vi må få opp bønnetemperaturen! Og sammen stormet vi himmelens trone. Det var salige bønnemøter.
Det er blitt taust i mange forsamlinger. Det er intet bønnebrus, det er få som kommer sammen for å be. Men aktivitetene ellers er det ikke noe å si noe på. Det er ikke måte på hvor mange aktiviteter man ellers har, og har tid til. Bare ikke å be.
Robert Murray M'Cheyne fikk stå i flere vekkelser, selv om han bare ble en ung mann. 29 år gammel dør han i en tyfus-epidemi. Men før det rakk han blant annet å reise til Israel. Da jeg var på Shetland for noen år siden kom jeg over en bok som skildrer denne reisen. I 1839 reiser han sammen med Andrew Bonar, dr Alexander Black og dr Alexander Keith til det daværende Palestina. Boken er en fantastisk reiseskildring som absolutt er vel verd å lese. Den understreker blant annet at det fantes en sterk kjærlighet til jødene og til landet blant medlemmene av den skotske kirken.
Robert Murray M'Cheyne levde i bønn. Derfor er ikke hans navn glemt selv 165 år etter hans død. Fremdeles leses han prekener som er samlet i bokform, og fremdeles henter mennesker inspirasjon av hans bønneliv. Mange følger også hans daglige bibelleseplan. Den ble blant annet brukt av selveste C.H. Spurgeon. Du finner den her:
http://hippocampusextensions.com/mcheyneplan/
Jeg har selv fulgt den i mange år, og er absolutt å anbefale. Bruker du denne som mal leser du igjennom Bibelen en gang i året. Det er ingen dum ide. Bildet viser Bibelen til M'Cheyne, og det store bildet Robert Murray M'Cheyne slik en kunstner har forestilt seg ham.
"Det et menneske er på sine knær for Gud, det er han - og ikke noe mer.
SvarSlett"Et menneske er ikke større enn dets bønneliv."
La oss lever deretter!
Er det noen av bøkene til M'Cheyne du vil anbefale? Jeg er ser at det er utgitt mange bøker på engelsk. Vet om det finnes bøker av han på norsk?
Stener
Jeg kan anbefale en bok som har betydd mye for meg, og det er hans prekensamling. Den heter kort og godt: "Sermons of Robert Murray M'Cheyne". Jeg vet at Robert Murray M'Cheyne betydde nye for Bønne-Hyde, som er en av dine favoritter. Dette er dyp forkynnelse, ofte utfordrende for eget liv. Dessverre er ingen av hans bøker oversatt til norsk. Han er nok mer eller mindre ukjent her til lands. Dessverre får jeg si.
SvarSlettPS. Boken er utgitt av The Banner of Truth Trust i Edinburgh. Jeg tror de har en egen nettside. De utgir forøvrig mye bra. Merk deg navnet Iain H. Murray som har skrevet mye om puritanerne. Han har også skrevet to bindsterke bøker om Martyn Lloyd Jones.
SvarSlettJeg skjønner tanken, men er litt uenig i formuleringen til Murray.
SvarSlett"Det et menneske er på sine knær, det er han ,og ikke noe mer."
Det er kanskje litt pirkete av meg dette, men jeg ber aldri på mine knær. Jeg trives faktisk best å be når jeg er ute å går, eller når jeg kjører bil. i En hektisk hverdag passer dette best. SÅ er det selvsagt tider hvor man skal sitte stille eller stå stille, men slik jeg oppfatter lønnkammerbønnen, handler det enkelt å greitt om å stenge andre inntrykk ute, og være alene med Gud i tankene dine.
Paulus a at vi skulle be alltid. Hvordan kan man da få gjort noe, om man alltid skulle være på sine knær.
Prøver ikke å være vanskelig, men jeg tror slike forestillinger om bønnen tar lysten fra mange. Broder Lawrence finner jeg mye mer tiltalende. Han tok med seg Gud i alt han gjorde. For ham var Gud stort sett i tankene hele tiden, mao han ba alltid.
Bønn kan jo også være så utrolig mye. Jeg tror det trenges masse undervisning og oppmuntring til bønn. Den beste måten å beskrive bønn på, er vel ordet samfunn.
Noen ganger synger vi, noen ganger ler vi, noen ganger gråter vi, noen ganger spør vi, noen ganger er vi stille, noen ganger ser vi bare på hverandre...
Jeg tror virkelig det at hvis vi skjønte hvilke rikdommer som fantes i bønnen, da ville det vært den enkleste sak på jord.
Tanker fra meg.
ønsker innspill..
MT
Ja, Halleluja, Bjørn Olav, takk for dagens blogg.
SvarSlettDet var så sant og så enormt til ettertanke. Ja, må Gud gi åpenbaringens ånd og en ekte lensel og begeistring til Ham, slik at bønnebruset høres sterkt og ofte i menighetene. Åh, må det bli en ekte lengsel i enhver kristen. At man ikke godtar annet enn å være himmelen verdig. Bli mer og mer lik Herren Jesus.
Må Gud tale sterkt til oss.
Amen.
Dette var kloke og utfordrende ord...
SvarSlettMT
SvarSlettJeg tror du er inne på noe veldig viktig. For M'Cheyne var nok det å bøyne kne den mest naturlige bønnestillingen. Og det er flott å bøye kne. Men Bibelen beskriver mange ulike måter å be på. Det viktigste er at vi finner det som er mest naturlige for oss, og som vi kjenner oss igjen i. Jeg synes personlig at det er godt for meg å gå å be. Særlig når jeg går turer i skogen. Jeg har også et eget bønnested som jeg går til, ved siden av bønnekoia mi.
MT,
takk for et meget verdifullt innspill. Håper flere kommenterer det!