Jesu fødsel og Herrens høytider, del 1

I dag presenterer vi en gjesteskribent, Zola Levitt fra Israel. Zola Levitt som døde i 2006 av lungekreft, 67 år gammel, var en anerkjent messiansk-jødisk bibellærer med mer enn 50 bøker bak seg. Han underviste blant annet ved Dalles Baptist University. Du vil finne innholdet oppsiktsvekkende, og jeg vil tro svært interessant og ikke minst svært bibelsk. Forfatteren tar for seg Jesu fødsel i lys av Herrens høytider som står omtalt i Guds ord. Artikkelen er lang, så jeg deler den i flere deler. Jeg overlater ordet til Zola Levitt:

I forbindelse med innsamlingen av bakgrunnmaterialet for en bok jeg skulle skrive, kom jeg over en utrolig og skakende tilnærming av de syv høytidene. Kanskje kan denne lille gjennomgangen tjene som eksempel på hvordan Guds formler gjennomsyrer dette jordiske, menneskelige liv. En av mine forleggere ba meg tenke over om jeg kunne skrive en bok om et barns fødsel ut fra bibelsk perspektiv. Denne trivilige oppgaven ledet meg til de mange fascinerende fortellingene i Bibelen om ulike barns fødsler, inkludert også vår Herres underfulle fødsel. Men jeg ville gjøre mer enn bare undersøke barns fødsler; det finnes mange gode bøker i det emnet. Jeg ville heller forsøke å finne et teologisk prinsipp, kanskje en skjult sannhet i Skriften om hvordan vi alle blir til. Jeg ville vite om Bibelen inneholdt en sannhet om hvordan Gud skaper oss.

I den hensikt kontaktet jeg dr Margaret Matheson, en bibellesende venn og en svært dyktig forløsningslege, som har forløst over 10.000 barn. Jeg spurte Margaret om graviditeten generelt, om tidsbestemmelser og hvordan barnet utvikles inne i moren. Jeg lærte at en gjennomsnittlig graviditet varer i 280 dager og regnes fra den siste menstruasjonens første dag før befruktningen.

Å gjøre utregninger i følge den jødiske kalenderen er en hobby for meg og jeg la ut disse 280 dagene over et 'idealistisk jødisk år'. Det ideelle jødiske året begynner nøyaktig ved vårjevndøgn, den første dagen i Nisan, ved nymånen i den første måneden, som inntreffer den første vårdagen, 21. mars. Det var interessant å oppdage at en graviditet på 280 dager, med begynnelse den 21. mars ville være fullbyrdet i måneden Kislev, til selveste Hanukka (Tempelvielsen) som også vår Herre feiret. (Joh 10,22) Den oppdagelsen lot meg forstå at det faktisk finnes noe veldig bibelsk i graviditetens utstrekning i tid. Jeg ba Margaret gi meg flere detaljer om hvordan et barn blir til og hvordan det vokser og hun innledet slik: 'Den fjortende dagen i den første måneden oppstår egget.' Jeg hørte spontant 3.Mos 23,5: 'I den første måneden, på den fjortende dagen i måneden, mellom de to aftenstundene, er det påske for Herren, ' Guds opprinnelige forskrift for påskefeiringen (Pesach). Jødene bruker et egg på påskebordet som et symbol for det nye livet som de ble gitt gjennom lammet som ble slaktet i Egypt. Egget er et svært sterkt symbol for et nytt liv og jeg ble fascinert av at den fjortende dagen i en graviditet gjør samme sak i som den fjortende dagen i Guds årshøytider: den gir mulighet til nytt liv.

Allerede nå tenkte jeg med meg selv at barnet nok blir utviklet etter de syv høytidenes ordning, men jeg skjulte min begeistring for Margaret. Jeg ville ikke lokke henne til å forvanske fakta på minst mulig måte bare for å bevise et bibelsk argument. Jeg spurte henne nøye og tenkte med meg selv på den neste høytiden, De usyrede brøds høytid. Den inntreffer natten etterpå, den 15 dagen i den første måneden, i følge 3.Mos 23,6. Jeg spurte Margaret om hvor raskt egget må befruktes om moren skal bli gravid. Hennes svar var veldig klart og tydelig: 'Befruktningen må skje innen 24 timer ellers støtes egget ut'.

Nå var jeg virkelig igang! De to viktige hendelsene før forløsningen skjedde ikke bare på rette dager men var også de rette hendelsene. Egget står naturligvis for Pesach, påsken, og befruktningstanken - frøet, som sås i jorden står for Det usyrende brødet, vår Herres begravelse. Hans korsfestelse i påsken gav hver og en av oss muligheten til et evig liv. Hans begravelse i jorden forberedte oss alle for en kommende strålende oppstandelse.

Jeg holdt pusten da jeg spurte henne om tiden for førstegrødens høytid. Jeg forsto at denne tredje høytid, ikke eier rom innenfor en bestemt tidssyklus. Den inntreffer ganske enkelt på søndagen i Det usyrende brøds uke. Det kunne bli dagen etter eller nesten en uke senere. Forsiktig spurte jeg Margaret om det som skjer deretter i graviditetsprosessen. 'Ja, det er litt ubestemmelig,' sa hun. 'Det befruktede egget passerer nedover egglederen i sin egen takt mot livmoren. Det kan ta to til seks dager inntil det planter seg i livmorveggen.' Jeg elsket ordet 'plantet'. Jeg assosierte det sterkt med førstegrødens høytid, vårsæden, og det var dessuten, fikk jeg vite senere, den korrekte benevnelsen. Den medisinske benevnelsen er 'implantation' . Det beskriver det øyeblikk, da det befruktede egget trygt og sikkert lander i livmoren og begynner på sin mirakuløse tilvekst til å bli menneske.