torsdag, desember 25, 2008

Jesu fødsel og Herrens høytider, del 2



VIKTIG: Les del 1 først, om du ikke har lest den!

Av Zola Levitt (bildet)

Jeg behøver vel ikke å si at Margaret og jeg raskt ble opptatt av å lese en haug med bøker om forløsning, diagrammer over det befruktede eggets utvikling og, naturligvis, Bibelen i ulike oversettelser. Jeg ba henne fortsette å forklare, men fortsatt avslørte jeg ikke hva jeg gikk rundt og tenkte på. Jeg tenkte bare å spørre henne om hvordan et lite egg formodentligvis utviklet seg uten å fortelle at jeg fullt og fast forventet meg et svært eksakt skjema i tråd med Herrens høytider slik de finnes beskrevet i Tora (Guds ord) 3.Mos 23. Jeg behøver nok ikke si at jeg holdt pusten og virkelig inderlig håpet at jeg hadde gjort en oppdagelse. Hva som vi inntil nå hadde avdekket var jo så fantastisk. Det er opplagt at Gud skaper hver og en av oss etter disse tre første majestetiske høytider, hvilke så til det ytterste oppfylles av vår Herre Yeshua. Men skulle systemet fortsatt passe når jeg nå fortsatte undersøkelsen?

Nå kom vi til den vanskelige biten. Det virket som om saker og ting i graviditetsutviklingen nå skjedde raskt mens skjemaet over de syv høytidene oppmuntret til en lang venting frem til Shavot (pinse). Jeg spurte forsiktig Margaret om neste steg for vårt 'plantede egg'. 'Ja, naturligvis har vi nå et egg, som langsomt utvikler seg under lang tid,' sa hun. 'Det gjennomgår ulike stadier men det gjennomgår ingen dramatisk forandring før det er blitt et virkelig foster. Det er neste store hendelse. Du kan se det her på diagrammet.' Hun snudde på sin medisinske bok så jeg skulle se en side oppdelt som en kalender. Det viste fosterets utvikling de aller første ukene.

Jeg så på de små bildene, på noe som lignet på yngel, som snart fikk svømmeføtter og som siden begynte å ligne et menneske fra Mars og så videre til det siste bildet på siden. Deretter så jeg en menneskelig baby, og på kanten på tegningen den skriftlige opplysningen: "Femti dager". Jeg så opp på Margaret, forsøkte å skjule min begeistring, og sa langsomt: 'ER den femtiende dagen viktig?' 'Ja,' sa forløsningslegen, 'FRAM TIL den femtiende dagen vet du ikke om du skal føde frem en and eller en cocker spaniel. Men på den femtiende dagen regner man at fosteret er et menneskelig foster.'

Ulike bibelsteder fløy rundt i sinnet mitt. 'En ny skapning' synes å være det som passet for den betydningsfulle forandring fra foster, denne uformelige livsform, til noe som i hovedsak er en menneskelig skapning. Slik var det virkelig: På pinsedag de israelittene som ikke var født på nytt i sannhet 'nye skapninger.' De ble åndelige. De tok imot evig liv. De skulle gå videre til et liv som overtreffer de grenser deres kjødelige kropper satte. På lignende måte som fosteret gå videre til et annet liv utenfor morens kropp.

Margartet fortalte meg om hver programert hendelse i barnets utvikling varierte fra tilfelle til tilfelle nøyaktig som graviditetens lengde var ulik fra mamma til mamma. Diagrammet i faglitteraturen hadde regnet femti dager fra befruktningsøyeblikket snarere enn fra 'innplatningen' i livmorveggen, (førstegrøden i Bibelen) men variasjonene når det gjelder graviditeten får stå for forskjellen. Det viktigste er dette: etter den syvende uken, som følger befruktningen, skulle altså dette foster - denne umenneskelige livsformen - bli et vesen skapt etter Guds avbilde.

(fortsettes)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar