Å avlegge den gode bekjennelsen for mange vitner

Av og til er det liksom noen brikker faller på plass, og man ser ting i sin sammenheng eller kanskje på en annen måte enn før. Så skjedde med meg i går. Jeg leste noe apostelen Paulus skriver til sin unge medarbeider Timoteus:

"Strid troens gode strid! Grip det evige liv som du ble kalt til - du som og har avlagt den gode bekjennelsen for mange vitner." (1.Tim 3,12)

Da var det jeg så det! Dette skjedde i forbindelse med at Timoteus ble døpt! Det var som om jeg så scenen for meg. Timoteus ute i vannet sammen med den som forrettet dåpen, og med alle vitnene omkring. Da avla han "den gode bekjennelsen for mange vitner." Dåpen er jo blant annet dette: en bekjennelse av troen.

Det er en sammenheng mellom troen som et aktivt vitnesbyrd som vi avlegger når vi blir døpt og innlemmelsen i Kristi menighet. Kanskje er Rom 10,9 også en tekst som kan knyttes til selve dåpshandlingen?

"For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppreiste ham fra de døde, da skal du bli frelst."

Den kristne forsamlingens kanskje eldste trosbekjennelse er jo nettopp denne: JESUS ER HERRE! Og det er mye som taler for at den bekjennelsen ble avlagt når noen ble døpt i de første kristne forsamlingene. At man lar seg døpe er jo en meget sterk understrekelse av at det gamle livet er begravd, og et nytt liv er begynt med Kristus som Herre i ens liv:

"Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv." (Rom 6,4)

Jeg ble både glad, oppmuntret og aldri så lite begeistret over å gjøre denne "oppdagelsen" i går. Det var liksom noe som falt på plass.