Vi fortsetter her artikkelen til S. Sannikov og Y. Reshetnikov om prinsippene som ukrainske baptister vektlegger for sine menigheter. I den forrige artikkelen poengterte de at kilden for all autoritet er Den Hellige Skrift, og at menigheten består kun av de som er født på ny:
Hvert fellesskap er selvstendig og har ingen organisatorisk eller administrativ enhet over seg. Det betyr at hvert fellesskap uavhengig av hverandre velger sin måte å fungere på, særlig i de spørsmål som ikke er beskrevet i Bibelen. Fellesskapet mottar medlemmer, formaner og refser syndere, og tilgir de som er blitt utestengt og som har omvendt seg. Menighetsmøter hvor alle medlemmene er tilstede finner frem til måter å organisere menighetens indre liv, antallet menighetstjenere, deres ansvarsområder etc. Utvelgelsen og valget av menighetstjenere, spørsmål vedrørende økonomi og andre spørsmål hører inn under menighetsmøtet. Den vanligste måten å løse ting på er at det skjer i menighetsmøtet eller av et lederskap i form av det vi kaller et råd. Dette rådet er enten valgt av menighetene eller i de fleste tilfeller er det organisert av pastorer, diakoner og forkynnere.
Når vi legger slik vekt på den lokale menighetens selvstendighet, er det fordi baptister har funnet frem til en sunn likevekt mellom uavhengighet og betydningen av fellesskap. Dette prinsippet ser vi i utformingen av de ulike baptistunionene som er skapt for å hjelpe lokalmenighetene til å løse sine problemer og for å kunne stå sammen. Selvsagt er det slik at en slik union ikke kan løse alle åndelige, administrative og organisatoriske problemer menighetene har, men kan gi råd eller på annen måte hjelpe til i de konfliktene eller problemene som har oppstått. Om dette sier J. Vins:
"Unionen (les sammenslutningen av baptistmenigheter) kan gjennom valgte medlemmer som kommer sammen, (les: f.eks i forbindelse med en konflikt) gi sine råd og komme med sine synspunkter, overfor de selvstendige menighetene, men har ingen rett til, uavhengig av disse menighetene, uten først å ha rådført seg med dets medlemmer, å gripe inn i dens indre anliggender og dømme i dem. En slik rett er forbeholdt lokalmenigheten alene." (The basic faith principles of the evangelical Christians Baptists– Elkhart, 1992. – p. 121).
Det er en kjent sak at evangeliske kristne/baptistene alltid og under enhver omstendighet forsvart samvittighetsfriheten for alle mennesker, uavhengig av nasjonalitet, rase og kirketilhørighet og har aldri forfulgt noen for deres tro.
(fortsettes)
Bildet er fra Baptistkirken i Vologodonsk i Russland.
Jeg synes det er interessant å sammenligne disse baptistiske prinsippene med organiseringen av trosmenighetene. En ser at baptistene har valgt en mye mer inkluderende linje. Her kommer det enkelte medlem til sin rett. Han eller henne har også noe å si.
SvarSlettJan Roger