I forbindelse med et besøk i Oslo i går kom jeg over en relativt ny biografi om Henri Nouwen. Den er skrevet av en av hans nærmeste medarbeidere, Michael O'Laughlin, som tidligere har utgitt en samling av Henri Nouwen's tekster som omhandler evangeliene. Michael O'Laughlin kaller sin bok om Nouwen for en åndelig biografi, og den bærer den meget talende tittelen: "God's beloved".
Det er spesielt et kapitel i denne boka som fanget min interesse. O'Laughlin stiller spørsmålet: Hva var det som særpreget Henri Nouwen fremfor andre? Finnes det noe som samler alt han skrev, og alt han representerte, i en fellesnevner?
Svaret Michael O'Laughlin gir berører også det som jeg selv er svært opptatt av for tiden, nemlig spørsmålet: Hvordan lever vi evangeliet? Hvordan blir Jesu ord inkarnert i våre liv og blir en del av oss? Eller: hvordan ser andre Jesus i våre liv?
For hva er Michael O'Laughlin's svar? Det er dette: Henri Nouwens sentrering om Jesus. O'Laughlin sier det slik: "Henri brakte Jesus nærmere mange, mange mennesker." Det er litt av en nådegave!
O'Laughlin siterer senator Mark Hatfield som tilbringer en lørdag ettermiddag i en bokhandel i Portland, hvor han kikker på en del kristne bøker. En av disse fanger hans oppmerksomhet:
"Forfatteren av denne boken taler om Herren på en slik nær og lidenskapelig måte at Jesu Kristi person liksom hoppet ut av siden og slo armene rundt meg på en varm måte. Min nysgjerrighet vokste: Jeg måtte vite hvem denne Henri Nouwen var, som talte om vår Herre med slike farger og slik oppriktighet."
Henri Nouwen vandret virkelig i kompaniskap med Mannen fra Nasaret, og hans livslange vandring inneholdt alle nyansene som finnes i et riktig godt vennskap. Vennskapet var likevel ikke alltid harmonisk. O'Laughlin skriver at han tror Nouwen var noe overrasket over at Jesus ikke åpenbarte seg tydeligere for ham. Selv skrev Nouwen følgende:
"Hele livet har vært et besværlig forsøk på å følge Jesus slik jeg ble kjent med Ham gjennom dine foreldre, venner og lærere. Jeg har tilbrakt utallige timer med å studere Skriften, lytte til forelesninger og prekener, og lesende åndelig litteratur. Jesus har vært meg veldig nær, men også langt unna; en venn, men også en fremmed, en kilde til håp, men også til frykt, skyld og skam."
Dette er typisk Nouwen, hans ærlighet og utlevering av seg selv. Det skal vi komme tilbake til senere.
(fortsettes)
http://www.lighthousetrailsresearch.com/nouwenbuddhism.htm
SvarSlettJeg kjente uro i meg, og like etterpå ledes jeg av Gud til linken ovenfor.
Takk Herre Du våker over Dine!
Du skjønner, jeg har vært i dette "grenselandet" før - meget besnærende! Svært forførende! Nå er jeg ellers, det andre Du skriver så vamt og sterkt om, 100% PÅ DIN SIDE, Pastor g Bibellærer, Bjørn Olav hansen!
Kjente bare at Herren ville Du skulle "browse" denne...hehe
Ikke ALT man vet heller, sant?
Stener:
SvarSlettJeg har lest artikkelen. Noe kjente jeg til fra før, andre ting var ukjent for meg. Det er to ting jeg vil kommentere:
1. Med alt vi leser bør vi følge prinsippet fra Apgj 17,11. Du vet jeg er kritisk til Romerkirken og dens lære, og jeg har dette i bakhodet når jeg leser Nouwen. Jeg synes likevel jeg finner så mye godt, ikke minst det han har skrevet om den bortkomne sønnen som vender hjem, at jeg leser ham som jeg spiser fisk: Spiser kjøttet, og kaster beina.
2. En skal huske at Nouwen gikk igjennom en djup depresjon mot slutten av sitt liv. Det forklarer noe av villfarelsen denne artikkelen påpeker, men slett ikke alt. Det er sider ved "den nye spriritualiteten" man skal være svært observant overfor og vokte seg vel for ikke å bli innblandet i. Det gjelder ikke minst zen buddhisme og andre av Østens falske religioner.
Takk forøvrig for tipset om denne tråden.