onsdag, februar 11, 2009

Salme 46, en av Sions sanger, til trøst. Del 1



I går satt jeg med min Bibel og studerte Salme 46, en av mine favorittsalmer. Ved nærmere granskning av både ordene og bakgrunnen for salmen, gjorde jeg noen nye oppdagelser som jeg gjerne deler med bloggens lesere. Kjenner vi denne salmens bakgrunn, får vi også større utbytte av dens innhold.

Salme 46 kalles "En sang om Sion". Det gjør også salmene 48, 76, 84, 87 og 122. Disse Sions sanger er lyriske hymner som uttrykker lengselen til de jødiske folk etter å se Sions høydedrag og Jerusalem skinne på nytt i all sin tidligere glans. Disse salmene kan dateres tilbake til tiden umiddelbart etter ødeleggelsen av Salomos tempel. Siden denne perioden har Israels poeter og sangere brukt sitt talent til male portretter av Sions tidligere herlighet i de klareste farger.

Det er denne lidenskapelige visjonen som er grunnlaget for den bibelske sionismen. Poeter, musikere, sangforfattere og historiefortellere fortsetter å produsere sanger om Sion den dag i dag. Her i Salme 46 beskrives Jerusalem som:

"Guds stad, Den Høyestes hellige bolig." (v.5)

Men når er salmene mer enn lyrikk. De er gitt for å styrke Israel gjennom vanskelige prøvelser. Salme 46 er blitt kalt "Trøstens salme", og det med rette. Jeg vender selv stadig tilbake til den, ikke minst på grunn av det innledende verset:

"Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet overmåte stor." (v.2)

Dette var et av favorittversene til den legendariske norske Kina-misjonæren Marie Monsen. Hun tok det frem i tider med svære prøvelser ute på misjonsfeltet i Hunan provinsen, ikke minst i tider da røvere gikk til angrep.

Nå henter jeg denne salmen frem igjen i min egen sykdomsperiode, og finner trøst og oppmuntring fra den.

I innledningen til denne salmen heter det:

"Til sangmesteren. Av Korahs barn. Etter Alamot. En sang."

Alamot på hebraisk betyr "unge piker". Bibelforskere mener å vite at denne salmen var ment å bli sunget av kvinner. Og sammenhengen kan tyde på at den ble sunget av sopraner. Den er adressert til "sangmesteren", som er en av Korahs barn.

Denne lille opplysningen er det lett å hoppe over som uvesentlig, men det er ingen ting i Guds or som er uvesentlig. Kjenner vi litt til historien om Korah får denne salmen et enda sterkere innhold. Men mer om det i neste artikkel.

(fortsettes)

4 kommentarer:

  1. Anonym8:29 a.m.

    Hei Bjørn Olav! Måtte lese denne salmen på mårrakvisten. Ja Guds ord er sannelig ei gullgruve.

    Har faktisk ikke merket før at vers 9 og 10 peker mot fredsriket. Da skal Jesus komme igjen som Løven av Juda stamme. Liker utrykket "Løven".

    Ja, fortsett å grave fram skatter i Ordet! Du er heldig som beherker hebraisk. Det må virkelig være dypdykk i røttene. - Jeg leser litt Bibelen på nynorsk, som gir bl.a. salmene et mere variert ordspill.

    Guds velsignelse over deg og bloggen.

    SvarSlett
  2. Hei Bjørn Olav. Nå forstår jeg etterhvert hvorfor du er så glad i denne salmen. Den er jo er perle.

    Regner med at jeg får lov å til å benytte meg av noen av det du skrev i din blogg i går: "Vil den globale økonomiske krisen fremskynde Jesu gjenkomst" i mitt innlegg i kveld.

    For kveldens tema i bibelgruppa vår er Jesu gjenkomst og tidens tegn.

    Bibelkunnskap er tidens løsning.

    SvarSlett
  3. Det er bare å bruke alt du vil. Må Herren rikelig velsigne deg.

    SvarSlett
  4. Anonym2:07 p.m.

    Tusen takk!

    SvarSlett