Delt liv - det livet Kristus kalte oss til å leve, del 1

Charles Moore, som sammen med sin kone Leslie og datteren Brianne, tilhører Bruderhof-kommuniteten Park View House i Albany, New York, setter ord på den lengsel mange kristne går med etter et autentisk radikalt kristenliv.

Moore, som er forfatter av flere bøker, deriblant "Provocations: Spiritual Writings of Kirkegaard" og "Leo Tolstoj: Essential Writings" levde et liv utenfor ordinært kirkeliv da han ble frelst og ble en del av en evangelisk menighet. Det tok ikke lang tid før han ble en del av det etablerte menighetslivet, men dypt inne i ham kjente han på en utilfredshet og en lengsel etter noe mer. Mange av de som var medlemmer av forsamlingen hadde blitt kristne mens de var i 20 årene. Den gangen var de helt overgitt til Jesus, hvor alt dreide seg om Ham, men etter hvert som årene gikk ble de mer og mer tilpasset et liv som dreide seg om å karriere, tjene penger, familie og fritidsaktiviteter. Det meste dreide seg om selvrealisering, lite om det bibelske fellesskapsidealet.

Menigheten dreide seg stort sett om følte behov, men intet virkelig liv i og sammen med Kristus. Selve livet ble levd utenfor menigheten. De religiøse tingene skjedde i kirkebygningen - lovsang, bønn, undervisning, brødsbrytelse. Men det livet Kristus kalte sine disipler til: å være salt og lys, leve rettferdige og hellige liv, i et nært kristent fellesskap, var ikke bragt på banen i det hele tatt. Det meste dreide seg om søndagens møte, og så var man ferdig med menigheten.

Dette lyder vel kjent for mange av oss?

Charles og Leslie sluttet å gå i kirken. I stedet satset de på noen som ønsket "å være kirke sammen". Dette betydde flere ting: Først av alt at man gav seg til hverandre. Charles og Leslie ville ikke lenger leve som "selvstendige kristne". Charles forteller:

"Vi ville gi oss til en gruppe av mennesker som ville "kle på seg Jesus". Med andre ord: vi ønsket å leve et liv hvor ordene våre fikk kjøtt og blod, ble inkarnert, vi ønsket å være Kristi kropp legemlig tilstede på jorda. Jesus måtte bli Herre, i ett og alt. For det andre betydde dette selvlivets død. Vi skulle ikke lenger ha oss selv og våre talenter og vår egen åndelige vekst som vårt primøre referansepunkt. Jesus formante oss til å søke Hans rike først, Hans herredømme og rettferdighet, og så ville alt annet komme i tillegg. Sist, men ikke minst, betydde dette at vi la oss under ett Hode. Nøkkelen var at vi ville gjøre livet sammen med andre. Kristus gav seg selv for menigheten. I Ham springer et nytt fellesskap frem, en ny skapelse. Å være åndelig levende betyr ikke bare at vi står i forbindelse med vintreet, men at vi er med-lemmer. Dette er menigheten."

Det nystartede fellesskapet kom så i kontakt med den anabaptistiske bevegelsen Bruderhof, i sin tid grunnlagt av Emma og Eberhard Arnold.

Bildet viser medlemmer av Park View House som hjalp til med å reparere et jernbanespor i Albany.

(fortsettes)