Her følger andre del av Charles Moore's vitnesbyrd:
"Å bli en del av Bruderhof var en prosess. Mens vi kjempet med å finne ut hva som var Guds vilje, forstod vi at vi trengte å være en del av et folk som mente på alvor at de ville oppleve Guds rikes realiteter her på jorda. Det å være menighet sammen skulle reflektere at alt i livet vårt handler om Guds rikes realiteter. For oss betydde det at vi ikke lenger hadde privat eiendom. I Guds plan er det Han som er den egentlige Eieren, vi er kun tjenere. Vi forsøker å uttrykke dette gjennom å dele alt vi har med de andre i fellesskapet. Våre avgjørelser tas i fellesskap, og vi lever sammen, og når det er mulig arbeider vi også sammen. På denne måten kan Guds rike verdier som enhet, likhet, fred og rettferd finne sine praktiske uttrykk som blir selve nerven i vårt daglige liv."
Charles Moore understreker at for ham og hans familie er Guds rike det som betyr noe.
"For meg er ikke Bruderhof en spesiell form for liv, eller en livsstil. For tiden lever jeg, min kone og vår datter i Albany, New York, i et hushold sammen med åtte andre mennesker. Det er et annerledes liv sammenlignet med våre øvrige kommuniteter, noen av dem består av hele 300 medlemmer. For oss er menigheten fellesskap. Det som betyr noe er at vi viser verden at når vi gjør Jesus til Herre i våre liv så blir hver enkelt del av livet og hver relasjon gjort ny."
Charles Moore mener at det største problemet man støter på når det gjelder et slikt liv i fellesskap er en selv!
"Enten det er vår uavhengighet, vår frykt, vår stolthet, vår selviskhet, det som står i veien for å dele liv med andre er oss selv. Dette er spesielt sant for de gode kristne - du vet de som har svar på alt. Johannes sier: "For den som ikke elsker sin bror som han har sett, kan ikke elske Gud som han ikke har sett. Og dette er budet som vi har fra ham: Den som elsker Gud, må også elske sin bror." (1.Joh 4,20b-21) Jesus trenger ikke våre ord alene, men handling."
Bildet er fra et av fellesmåltidene i en av kommunitetene i Bruderhof.
(fortsettes)
Dem fleste kristene vil føle seg som den rike mann som ikke ville kunne dele rikdommen for å følge Jesus.
SvarSlettMen en trøst er at man kan også gi sitt liv til tjeneste i bønn hver dag der man gir av sin åndelige rikdom.
Som det står at synd i tanken er like virkelig som fysikes opplevelser, så kan man også tjene i ånden.
Den største overgivelsen er ikke å leve ett ytre liv som minner om Jesus.
Det å si Ja til at Jesus kan arbeide 24 timer igjennom seg med bønn for verden er vel ikke noe mindre en ytre etterfølgelse.
En monk kan føle seg stor og viktig for at han har sin fattige kappe.
Det er fint at noen av oss er sterk nok til å følge Jesus hver dag i hans ånd.
Ett rikt bønneliv alene eller sammen med andre gleder Jesus mere en noe annet.
Jesus elsker ikke bare naboen over tunet men alle mennesker til og med buddister, muslimer med mere.
For han ser sjeler som lengter etter kjærlighet.
Å følge Jesus er ikke bare å elske sin egen menighet men ha like stor kjærlighet til dem som er forskjelige.
Vennene kritiserte ofte Jesus for at han så en plan med mennesker som fulgte forskjelige liv.
Å følge Jesus er å la hans lys fysisk strømme ut (kvinnen tok på kappen til Jesus å følte kraften som omgav Jesus)av seg til verden
Den som i sitt ofer sier ja til å bære lyset i hele seg for å stråle på verden er verdens lys (Jesus sier "dere er verdens lys") .
Man blir en kilde i Jesus kraft som flommer til verden.
I bønn kan man føle at det flommer fra Jesus i føtter og armer ut i verden med hans kjærlighet.
Da forstår man at Jesus kraft er en ekte kraft som virker i verden idag.
Han som kommer til dette nivå i Jesus han er en fremmed for hedninger,kristene,muslimer og verden for dem ønsker ikke ennå å selv ta del i lyset fult og helt.
Dette vil nok provosere mange til å si mannen er gal.
Men jeg sier dere jeg for teller ikke annet en ddet jeg selv har sett og erfart i vår herre Jesus kristus som jeg bærer vitnesbyrd for framfor dere.
Om jeg dør eller lever vil min kjærlighet til jesus være større en anstøtet fra dem som ikke tåler overgivelsen til Jesus.
I deg lever jeg og rører meg Jesus.
Venn i Jesus
Jeg er i USA som utvekslingsstudent i aar, og har en god del studenter paa skolen min som bor paa 'Fox Hill Kommuniteten' her i Walden, New York. I morgen skal jeg besoke dem, blir spennende aa se for megselv hvordan de lever. Alt jeg vet saa langt er at de er veldig hyggelige, og at de lever veldig skjermet, eller isolert om du vil, fra omverdenen. Men som sagt, veldig hyggelige mennesker!
SvarSlett