Kristi undervisning om Guds rike forandret Tolstojs' liv

Jeg sitter med et klenodium i mine hender. En bok utgitt for ganske nøyaktig 120 år siden. I 1889 utgir nemlig Andr. Schous forlag i København grev Leo Tolstolj (bildet) sin studie: "Hvori bestaar min Tro?" Utgaven jeg sitter med er utlånt fra en historisk boksamling tilhørende det gamle Arbeidersamfunnet i Gjøvik, i anledning av at jeg holder på å skrive et manus til en bok om Guds rike. Å lese Tolstoj er fascinerende lesning. Nå tok den russiske diktergiganten gruelig feil med hensyn til flere svært sentrale kristne dogmer, men det er ingen tvil om at han hadde sett noe få kristne har sett når det gjelder Guds rike. Når det gjelder Jesu undervisning om Guds rike, og Guds rikes prinsipper slik de er gjengitt i Bergprekenen er Tolstoj nærmest profetisk klarsynt og usedvanlig radikal.

Leo Tolstoj er 55 år gammel da han setter seg ned for å skrive denne boken. Han innleder den slik: "Med unntagelse av de første 14-15 år av mitt liv har jeg levd 35 år som Nihilist i dette ords egentlige betydning. Det vil si ikke således som det sedvanlig oppfattes nemlig som ensbetydende med sosialist og revolusjonær, men som nihilist i den forstand at jeg ikke hadde noen som helst tro."

Så beskriver han sitt møte med Jesu radikale forkynnelse, noe som må ha vært en sjellsettende opplevelse:

"For fem år siden begynte jeg å tro på Kristi lære - og mitt liv var plutselig forvandlet: Jeg ønsket ikke mer, hva jeg hittil hadde ønsket, og hva jeg hittil ikke hadde ønsket, det ønsket jeg nå. Hva jeg tidligere hadde ansett som godt, forekom meg nå å være ondt, og det jeg hittil anså som ondt, forekom meg nå å være godt. Det gikk meg som et menneske, som går ut for å avgjøre en viktig sak, og så underveis plutselig kommer til den erkjennelse, at saken er slett til ingen nytte og - vender om. Alt det som før var til høyre var nå til venstre, og alt hva før var til venstre var nå til høyre. Det var et fullstendig omslag i mitt liv."

Grunnlaget for denne oppdagelsen var at Leo Tolstoj satte seg ned for å lese Det nye testamente på nytt. Han skriver:

"Alle mennesker - lærde og ulærde, kloke og dumme - er like for Gud, og den guddommelige sannhet er tilgjengelig for alle. Kristus har til og med sagt, at det var Guds vilje, at det skulle åpenbares for de enfoldig, som var skjult for de forstandige. Alle mennesker kan ikke innvies i dogmatikkes, homilektiens, patristikens, liturgiens, hermeneutikens og apologetikens dypsindigheter. Men alle kunne og bør forstå hva Kristus har sagt til de millioner ulærede og ubetydelige mennesker, som har levd eller ennå lever. Alt det, som Kristus har sagt til alle disse ordninære mennesker, som ikke har hatt noen mulighet til å søke Hans lære fortolket av Paulus, Clemens eller Johannes Chrysostomos, det forstod jeg den gang ennå ikke. Men nå forstår jeg det, og det er det jeg vil fortelle."

Jeg kommer garantert tilbake med mer fra denne boken ved en senere anledning.