Kalt til å leve et annerledes liv med Jesus som Herre, del 2

Her følger andre og siste del av historien til Patrick Murphy:

Jeg hadde lest mye om anabaptistene. Spesielt fascinert var jeg over måten Hutterianerne levde på. Når jeg leste deres Great Cronicle Book og skriftene til Peter Riedemann, spesielt hans "Confession of Faith", så jeg i deres historie mange av de samme idealene slik jeg hadde forstått dem da jeg leste Bergprekenen, og som jeg hadde funnet i den tidlige kirkens historie. Noe av det jeg fant skuffet meg, andre ting oppmuntret meg. Jeg takket ja til å arbeide i flere av koloniene deres, og besøkte mange hutterianere, fikk venner og fordypet min kunnskap om dem.

Jeg ble veldig oppmuntret da jeg leste at Berprekenen var sentral i deres lære. Lik andre anabaptister, foreksempel Amish, understreket hutterianerne at man skulle leve adskilt fra verden og være en del av Guds rike. Som Johannes skriver i sitt første brev: "Elsk ikke verden, heller ikke det som er i verden! Den som elsker verden, har ikke kjærligheten til Far i seg. For alt det som er av verden - kroppens begjær, øynenes begjær og skrytet av alt en eier - det er ikke av Far, men av verden. For verden går til grunne med alt sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, består til evig tid." (1.Joh 2,15-17) Jeg var glad for å se at de forsøkte å leve adskilt fra verden, men jeg kunne også se at den verdslige innflytelsen blant dem var økende.

Peter Riedemann understreket i sine bøker at de troende skulle søke å bli ledet av Ånden. Mens noen hutterianere forstod og praktisere dette langt bedre enn meg, så var mitt inntrykk at andre bare så hen til deres forfedre og deres regler og reguleringer.

Jeg forsto også at kirken hadde sluttet å sende ut misjonærer for mange år siden, men at noen ønsket å gjenoppta denne praksisen. Hutterianerne hadde jo tidligere sendt ut et stort antall misjonærer. Jeg fant trøst i å vite at Peter Riedemanns "Confession of Faith" fremdeles er deres trosbekjennelse den dag i dag. Her er et eksempel på hva han har å si om misjonærer:

"Her lærer vi to ting, nemlig hvordan Kristi budbærere skal være, og hva deres oppgave er. For det første: Som Kristus, før Han var sendt av Faderen, ble han fylt med Ånden, på samme måte er det med hans sendebud. De skal være uten anklager, og tre inn i og vandre i Åndens kraft. For det andre: Deres oppgave er å samle med og i Kristus og bli ledet inn i nådens fold, slik at Kristi flokk må bli komplett."

Noen hutterianere var det kun av rent kulturelle årsaker. De var ikke Kristi etterfølgere. Jesus sa at det blant hveten ville være ugress. Men andre var virkelig sanne etterfølgere av Kristus. De fortalte meg om sin omsorg for menighetens framtid, og jeg tenkte tanken om jeg ikke skulle slutte meg til dem og arbeide sammen med dem.

Noen fortalte meg at jeg ikke burde slutte meg til denne kirke om jeg forventet å finne en perfekt menighet. Men jeg måtte gjerne slutte meg til dem om mitt fokus var å arbeide sammen med dem for å bygge Guds rike. Så gjennom mange ulike erfaringer, mye bønn og tankearbeid, sluttet jeg meg til dem, for å hjelpe denne kirke, hvis fundament er bygget på Jesu lære, men som er blitt så svak. Jeg bestemte meg for å følge det Jesus sier i Luk 9,23-25:

"Så sa han til alle: Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det. For hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men mister seg selv og går til grunne."

Jesu ord i Mark 10,29-30 passer godt til det å bli en del av et kristent fellesskap:

"Jesus svarte: Sannelig, jeg sier dere: Enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld, skal få hundre ganger så mye igjen: i den tiden som nå er, skal han få hus, brødre, søstre, barn og åkrer - men også forfølgelser - og i den kommende verden evig liv."

Kjære leser, hvis du ikke er kjent med Jesu lære i Bergprekenen, håper jeg du vil lese den under bønn og spørre deg selv om hvordan du lever ditt liv, og ikke bli bare en som hører Guds ord, men også gjør det som Ordet sier.