mandag, april 06, 2009

Kristent kommunitetsliv i Kina etter modell fra urkirken og anabaptistene



Fra lederen for den anabaptistiske kommuniteten Rocky Cape Christian Community, Peter Hoover, har vi fått opplysninger om anabaptistiske kommuniteter i Kina. Historien er så fascinerende at jeg bestemte meg for å oversette deler av brevet fra Hoover. En historie som begynner med en amerikaner, tilhørende de konservative mennonitene som treffer en gammel mann på en av sine mange reiseer i Kina:

Den gamle kineserens navn må holdes hemmelig. Han er fortsatt i live, og gleder seg i Herren. Den gamle kineseren hadde tilhørt en kristen kommunitet i provinsen Shandong. På den tiden han hadde blitt en del av dette fellesskapet, fantes det mange slike kommuniteter i området. Tusenvis av brødre og søstre levde som de første kristne, i landsbyene i Shandong og også andre steder i Kina.

"Vi kalte oss ikke noe annet enn Yesu Jiating," fortalte den gamle kineseren. Dette er kinesisk for "Jesu familie". Denne bevegelsen begynte i 1921, og det var ingen misjonærer eller utenlandske arbeidere involvert. Alle kommunitetene ble ledet av kinesiske brødre som var kjent under navnet jiazhang, som betyr lederen for et hushold. De som var med i disse kommunitetene levde og arbeidet sammen som brødre og søstre.

Den gamle kineseren kunne fortelle at arbeidet i Shandong ble startet av en mann som het Jing Dianying og hans kone helt på begynnelsen av 1920-tallet. Jing Dianying kom fra en rik familie i landsbyen Mazhuang i området Tai An i Shandong provinsen. 22 år gammel begynner han på en skole drevet av metodistene, og blir døpt i denne sammenhengen. Men han var ikke tilfreds, og hadde ikke fred i sitt hjerte. De kristne sa mange ting men de levde ikke i tråd med det Jesus hadde sagt. Noen kristne var rike, og de kjempet for beskytte sin rikdom og behandlet ikke de fattige pent.

Jing Dianying ble så mismodig av det han så blant de kristne, at han rømte fra sin familie og forsøkte å glemme alt han hadde lært. Han kastet seg ut i et syndefullt liv, men heller ikke det gav ham den lykken han søkte. I sin desperasjon finner han igjen frem sitt Nytestamente og leser evangeliene på nytt. Denne gangen finner han Jesus som veien, sannheten og livet og blir radikalt frelst. Hans kone tar ham tilbake, og alle kan se hvilken forandring som har skjedd i Jing's liv. Også kona blir en kristen.

I 1921 gir Jing og hans kone bondegården sin til Jesus. Fra den tiden av fikk alle som ble en del av Jesu familie, en del av gården. De organiserte seg selv som Shengtu She (fellesskapet av troende). I 1926 startet de en skole de kalte Cansang Xue Daofang (Silkeormen). Hit kom mange unge mennesker for å høre om Jesus. Mange av dem ble frelst, og etablerte nye skoler og nye kommuniteter andre steder.

Den gamle kineseren fortalte at de ble undervist om at man måtte forlate verden for å bli en del av Jesu evige familie. Det var det første steget. Det andre var at de måtte gjøre Jesus til Herre i sine liv. Det innebar en totalt ny livsstil og oppførsel. Det betydde å oppgi alle sine eiendeler og bli en disippel av Jesus Kristus.

Dette var likevel ikke alt som måtte til for å bli en del av disse kommunitetene. Medlemmene måtte også endre sine kles- og matvaner. Mange av dem var vant til en god livsstil, og måtte heretter leve enkelt. Alt som de tjente av penger ble delt med alle i fellesskapet. De som hadde mat til overs, gav det til dem som hadde mindre enn dem selv. De måtte også være villig til å dø for Jesus, om så krevdes av dem.

I 1948 fantes det 127 slike kommuniteter i Kina, mest i den nordlige og sørlige delen, med tusenvis av medlemmer. De fikk stor motstand fra etablerte kirker og utenlandske misjonærer som kalte dem for fanatikere. Ingen misjonær eller utenlandsk statsborger ble med i disse kommunitetene.

I 1952 ble Jing Dianying arrestert og kommunitetene ble oppløst av myndighetene. De troende ble spredt. På 1980-tallet dukket det på ny opp en del slike kommuniteter. Medlemmene blir forfulgt, trakassert og deres ledere fengslet. Bare Gud vet hvor mange som finnes.

La oss huske å be for dem.

5 kommentarer:

  1. Anonym1:07 p.m.

    Det er slike artikler som blant annet denne som gjør denne bloggen unik. Slikt stoff finner man ingen andre steder. Takk!

    SvarSlett
  2. Anonym1:13 p.m.

    Helt enig! Det så fasinerende og inspirernde å lese om anabaptister og kommunitetsliv. Takk!

    Stener

    SvarSlett
  3. Ja,BjornOlav, detta var en intressant läsning!
    Det finns en bön inom mej,och det är att vi måste komma tillbaka till de gamla beprövade stigarna!
    Alltså den gamla urkyrkan!
    Det finns för mycket av de nya formerna, bland de kristna idag!
    Jag har fått in en undebar sida här som heter;
    country och läsarsånger.
    Tryck på den sidan,och en hel del med gamla härliga läsarsånger kommer fram. Välj en låt och lyssna!
    Curt och Roland,AAge Samuelsen,med fl.
    Ha de bra BjornOlav och Guds Frid!
    Karin

    SvarSlett
  4. Stener;
    Guds Frid!
    Tack för boken som jag fick idag!
    Ser fram mot att få läsa den!
    Ja,det är mycket givande att läsa det du skriver här också Stener!
    Jag tackar min Gud att jag fått kontakt med dej, BjornOlav,och två vänner till i Norge!
    Tillsammans får vi gå in i bön för våra länder!
    Guds Välsignelse till dej å din familj Stener!

    SvarSlett
  5. Takk for hyggelige hilsener. Det kommer mer stoff om anabaptistene.

    En velsignet påske til dere alle! HERREN ER SANNELIG OPPSTANDEN!

    SvarSlett