De siste dagene har jeg hatt en svært hyggelig arbeidsoppgave. Fordi blodsukkerverdiene svinger så mye for tiden, måtte jeg skifte til en annen Bibel med litt større skifttyper.
For å gjøre det lettere å finne frem igjen til vers jeg trenger i forbindelse med prekenforberedelser etc, har jeg sittet med rød/blå penn og overført understrekninger fra den forrige Bibelen min, til den nye. Det vil si, det er ingen nyvervet Bibel, men en Bibel jeg kjøpte i 1997. Det er førsteutgaven av Bibelen - Guds Ord, som jeg bruker daglig. I mitt personlige bibelstudium leser jeg også ofte teksten parallellt fra denne utgaven, og fra Norsk Bibel 88.
Jeg er ikke helt ferdig med å overføre understrekningene, jeg har nok noen dagers arbeid igjen. Det som er så trivelig med dette, er at mens man arbeider med understrekningene, så leser man jo opp igjen versene, og bare det i seg selv er jo en stor velsignelse. Men samtidig dukker de gode minnene opp, som gjerne er knyttet til bestemte bibelvers som en har fått i bestemte livssituasjoner. Jeg pleier av og til å sette å dato i margen foran disse versene, for å minne meg selv om når Gud gav meg disse ordene, eller jeg fikk dem av gode venner.
I det hele tatt er det fantastisk å kunne sitte med en åpen Bibel og lese den. Det er virkelig sant det salmisten sier:
"Ditt Ord er en lykt for min fot og et lys på min sti." (Salme 119,105)
Ingenting er som ens egen personlige Bibel.
Sant det at ingen Bibel er som ens personlige.Syns du er sterk og flink som klarer å arbeide med prekener tross din sykdom. Jeg er litt satt ut for tiden.
SvarSlettVenter intens på at Gud skal møte meg igjen. Han er her, jeg vet det, og takker. Men vi vil vel alltid komme nærmere han og virkelig kjenne at "Han tar vår hand", som det står i en sang. Vær Velsignet.
Hilsen karin