Jeg har lest igjennom rapporten fra fjorårets lederskapseminar for det anabaptistiske fellesskapet, Charity Christian Fellowship i Ephrata i Pennsylvania, og kjenner jeg blir berørt av den hunger disse lederne har for fellesskap med Gud.
Glendon Fox skriver om sine opplevelser i forbindelse med samlingen mellom disse brødrene, og det er interessant å merke seg det han skriver om å begynnelsen av sin artikkel:
"Vi planla og ba og forberedte oss for dette lederskapseminaret med mange forventninger... Mest av alt forberedte vi våre hjerter for å møte Gud. Jeg tror at det jeg så mest frem til var muligheten til å sette av en hel uke, uten distraksjoner og vår travle agenda og mesteparten av vårt daglige ansvar, og hengi oss til en hel uke i Guds nærvær."
Så legger Glendon Fox til for egen del:
"Min bønn var å motta en frisk visjon og ledelse fra Gud. Jeg vet at jeg ikke erfarer i livet mitt halvparten av alle de gode ting Gud vil gi meg og har lovt sine gjennom sine løfter i sitt ord. Jeg bestemte meg før denne uken begynte at jeg ikke ville holde noe tilbake fra Gud, og ville gjøre det Han ba meg om."
Når jeg leser dette, tenker jeg at et slikt utgangspunkt burde vi alle ha når vi setter oss ned med Bibelen, eller når vi kommer sammen med Guds folk for å feire gudstjeneste, eller delta på møter, sammenkomster eller seminarer.
For det første bære disse samlingene frem i bønn på forhånd. Tenk hvor annerledes møtene våre ble, og de som deltok på dem virkelig bar dem frem i bønn. Jeg tror mange kommer til våre gudstjenester og seminarer, og kun forventer å få noe. Får vi ikke noe, lar vi være å gå neste gang, eller vi går et annet sted.
Kan dette rett å slett ha noe å gjøre med at vi er overfladiske og egoistiske? La oss prøve oss selv.
For det andre, tror jeg det er nyttig å ha den innstillingen Glendon Fox har: Vi kommer sammen for å møte Herren.
En slik innstilling gjør at vi går til våre samlinger på en helt annen måte enn før. I stedet for å bare "stikke innom", kommer vi fordi vi vil møte Gud.
Jeg bruker bibeloversettelsen "Bibelen - Guds ord" til daglig, og der er Apgj 13,2 oversatt slik:
"Mens de tjente Herren og fastet, sa Den Hellige Ånd ..."
I andre oversettelser blir dette oversatt slik: "Mens de holdt gudstjeneste og fastet ..."
Det får en litt annen dimensjon over seg når det står: "Mens de tjente Herren ..."
Mange tenker som så har gudstjenesten først og fremst er rettet mot oss mennesker. Hvordan vi skal bli velsignet.
Kanskje det hjelper oss å se at det er motsatt? At vi kommer sammen først og fremst for å tilbe Gud.
Bildet viser familien Klaas Kouwen, som er misjonærer i Ghana for det anabaptistiske fellesskapet i Ephrata.
Takk fyrir ahugaverdar upplysingar
SvarSlett