Kan kvinner være biskoper og pastorer, del 2

Spiller det noen rolle fra eller til om kvinner kan velges og ordineres til pastorer eller biskoper?

Ja, fordi vi da må omskrive deler av Det nye testamente, og vi må endre en praksis som har fulgt kirken siden dens grunnleggelse. Jeg våger den påstanden at det frafall fra bibelsk lære som vi ser bre om seg i dag, startet når man endret syn på hva Bibelen sier om kvinner og deres tjeneste i menigheten. For hvis det er slik at vi kan endre på Guds ord på grunn av trender i tiden, og si at noe gjelder og noe annet gjelder ikke lenger, eller vi kan si at måten menigheten er ordnet på er av sekundær betydning, så er det vel heller ikke noe problem å endre på andre ting i Guds ord og det som har vært en del av kirken siden dens grunnleggelse. Om det er ok med kvinnelige prester, så må det vel også være helt greit å leve i homofile forhold. Bibelen er nemlig avvisende til begge deler. Når vi endrer på en ting, og tillater at kvinner kan bli pastor eller biskop, så kan vi ikke si at Guds ord står fast lenger. Da åpner det opp for endringer på en rekke andre områder.

La meg helt i starten på denne artikkelserien slå fast følgende:

1. "Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning." (2.Tim 3,16) Dette betyr at rett utlagt har derfor Guds ord bindende autoritet for kristne til alle tider alle steder.

2. Den Hellige Ånd motsier aldri Bibelen, siden Han da ville motsi seg selv.

3. Når Bibelen er klar, trenger man ikke mer åpenbaring fra Den Hellige Ånd.

4. En hver del av Bibelen må bli forstått i helhetens kontekst, for å være sann i bibelsk forstand. En tekst som tas ut av konteksten blir et påskudd. Bruken av f.eks Gal 3,28 som en tekst for å "bevise" at feminiseringen av menigheten er rett, er et klassisk eksempel på et misbruk av Skriften.

5. Som kristne står vi også i en tradisjon, slik at vi kan ikke se spørsmålet om kvinnelige pastorer eller biskoper isolert fra den praksis som har fulgt kirken siden dens grunnleggelse.

En ting vi også skal merke oss allerede nå er det faktum at både Jesus og apostelen Paulus bevisst henviser til skaperordningen. De viser til de to første kapitlene av 1.Mosebok, og i særlig grad til det andre kapitlet, når de underviser om relasjonen mellom mann og kvinne. Vi bør merke oss følgende: Guds originale mønster blir styrende og bindende for en kristen som er bundet av hva Guds ord sier.

Guds skaperordning sier to ting veldig klart og tydelig:

1. Mann og kvinne er skapt i Guds bilde.
2. Til mann og kvinne skapte Han dem.

Likhet og forskjell. Og forskjellen innebærer også at Gud har gitt oss ulike oppgaver og funksjoner. Kjønnsforskjellen er altså gitt og Gudvillet fra første stund, og den knyttes her opp mot den andre delen av oppdraget Gud gir mennesket, ”bli fruktbare og oppfyll jorden”. Kvinnens første oppdrag er knyttet til mannen – hans ”medhjelp”. Paulus kommenterer det: ”For mannen ble ikke til av kvinnen, men kvinnen av mannen. Mannen ble heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens.” (1 Kor 11,8-9). Guds bilde er imidlertid ikke bare en individuell størrelse. Guds bilde er primært mannen og kvinnen. Mennesket er ikke bare mann. Ordene i 1 Mos 1,27 er et oppgjør med all mannssjåvinisme og mannsopphøyelse. Sammen er vi totaliteten og fylden av Guds bilde. Det komplette mennesket er mann og kvinne.

Men likevel forskjellige. Og fra Guds egen ordning har vi også forskjellige tjenester og oppgaver. Dette hadde Gud en mening med, som ikke var tidsbestemt, eller har gått ut på dato.

(fortsettes)