Tidligere alkoholisert slosskjempe ble evangelist i Udmurtia i Russland

La meg få presentere Vasilij Zagrebin (bildet) for deg. Han er 40 år gammel og evangelist i Udmurtia, en av Russlands mange republikker. Han går eller sykler fra landsby til landsby for å vitne om Jesus. Udmurtia som ligger ved Uralfjellene 1325 km øst for Moskva, var en viktig del av det militær-industrielle sovjetkomplekset og stengt for utlendinger. Det er det ikke lenger. Klimaet er hardt, med store temperatur svingninger.

Vasilij Zagrebin var en beryktet og alkoholisert slosskjempe før han møtte Jesus. Alkoholproblemet hans kostet ham kona, jobben og helsa. Han var i alles øyne et håpløst tilfelle, men ikke for Jesus! Født inn i en udmurt-familie, ble han og hans fem brødre og søstre døpt inn i Den russisk ortodokse kirken, men for dem betydde ikke det mye. De trodde ikke på Gud, men på skogsånder og demoner. Bare sju år gammel begynte Vasilij å drikke. Det skjedde mens han gikk på folkeskolen. Og det ble bare verre og verre. Stadige slosskamper etterlot et mer eller mindre ødelagt ansikt. I tillegg til de sjelelige skadene.

Etter en nær-døden opplevelse fikk Vasilij høre evangeliet for første gang. Det skjedde når en gruppe baptister besøkte landsbyen hvor han bodde for første gang. Han begynte å gå på møtene baptistene arrangerte. Han kom gjerne om natten, da han skammet seg over det vansirede ansiktet. Etter en stund hvor han stilte mange spørsmål, og argumenterte mot den lille gruppen med baptister i landsbyen, skjedde det en radikal endring med Vasilij. Han fikk møte Jesus. Med ett var alkoholsuget borte, han sluttet å banne. "Jeg trengte ikke å bruke de ordene lenger," forteller han.

Det gikk ikke lenge før han begynte å vitne. Å vitne om Jesus falt helt naturlig for ham. Han måtte fortelle om hva som hadde skjedd med ham. I baptistmenigheten lærte han mer om personlig evangelisering, og han begynte å gå fra dør til dør.

En baptistpastor hjalp han med penger til en ansiktsoperajon, slik at han turde å vise seg ute blant folk og slik at folk ikke skulle bli skremt av det svært vansirede ansiktet. Sørstatsbaptistene i USA har hjulpet ham med sykkel. Egentlig tilbød de ham en bil, men hva skal han med den, når han kan sykle? Dessuten den ville bli altfor dyr å holde vedlike og kjøre. Men det var også et annet argument for å takke nei til et sjenerøse tilbudet. Landsbyboerne ville ikke ha lyttet til hans enkle evangeliebudskap, om han kom kjørende i en flott bil som ingen av dem ville hatt råd til å kjøpe seg.

Det hender dørene slås igjen når han banker på, men Vasilij gir ikke opp. Gud har kalt ham til å gjøre en gjerning som evangelist, og fordi han har så mye å takke Jesus for banker han på neste dør. Et sted finnes det et menneske som er åpen for å ta imot Jesus. Da vet Vasilij hvordan han skal lede ham til Jesus.