Gud har ikke etterlatt oss alene for å lære bønnens språk på egenhånd. Han har sørget for en veileder og hjelper: Den Hellige Ånd. Er vi født på ny har vi også mottatt Den Hellige Ånd, og da lever Den Hellige Ånd i oss slik at vi kan be hvorsomhelst nårsomhelst. I den forrige artikkelen siterte jeg Rom 8,26-27. Kan jeg foreslå for deg at du leser de ordene en gang til, før du leser videre? Finn frem Bibelen din, eller Nytestamentet ditt nå, og les de to versene sakte og grunn på innholdet.
Innholdet i disse to versene er befriende fordi vi alle en eller gjerne mange ganger opplever tider da vi ikke vet hva vi skal be om, eller hvordan vi skal be for en person eller inn i en situasjon. Vi trenger rett og slett Åndens hjelp og åpenbaring.
I slike situasjoner gjør vi vel i å tenke på innholdet av Hebr 7,25:
"Derfor har Han også makt til fullkomment å frelse dem som kommer til Gud ved Ham, ettersom Han alltid lever for å gå i forbønn for dem."
Jesus vet hvordan Han skal be.
Hemmeligheten er å oppdage hvordan Jesus ber for den vi kjenner oss kallet til å be for. Skal vi oppdage dette, må vi lære oss til å bli aldeles stille. Lytte til Åndens stemme, forsøke å finne ut hva som ligger på Guds hjerte. Jeg pleier å be slik: "Hva vil du jeg skal be for?"
En av mine mentorer, en over 90 år gammel pinsevenn, som nå er hjemme hos Herren, sa en gang: "Jeg har sluttet å be om at Gud skal velsigne." Jeg ble overrasket over dette, og spurte hvorfor? Da svarte Ole Petter: "Jeg ber om at Gud skal velsigne det Han kan velsigne." Det er mye visdom i dette. Gud kan ikke velsigne synd. Heller ikke opprør, eller bitterhet. Klarer jeg ikke å finne ut hvordan jeg skal be inn i en situasjon, ber jeg om at Ånden i meg må be! Da overlater jeg personen eller situasjonen jeg ber for til Ham. Det er tryggest.
Men øv deg i å lytte til Guds stemme.
(fortsettes)
Jeg ber ofte sånn:" Kjære Gud, velsign dette menneske med Din gode vilje" Da føler jeg meg på trygg grunn.
SvarSlettTakk for det gode rådet. Dette er trygg grunn.
SvarSlett