Jeg vil klamre meg til korset - om korsets sentralitet i den kristnes liv, del 2

Kanskje den viktigste årsaken til at kristne havner i en eller annen grøft, og blir ubalanserte og får flyttet tyngdepunktet og begynner å vakle, er at de mister blikkretningen. Mister vi blikket på korset mister vi samtidig balansen og det rette perspektivet på sannheten.

Vår Herre Jesu Kristi død på Golgata kors var et stedfortredende og forsonende offer. Korset er derfor helt sentralt når det gjelder syndernes forlatelse og rettferdiggjørelsen av en synder. Et nøkkelord i denne sammenhengen er Rom 5,6-10:

"For da vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. For det er neppe noen som vil dø for en rettferdig. Skjønt for en som er god, ville kanskje noen våge å dø. Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. Hvor mye mer skal vi da, når vi nå er blitt rettferdiggjort ved Hans blod, ved Ham bli frelst fra vreden! For om vi ble forlikt med Gud ved Hans Sønns død da vi var fiender, skal vi så mye mer bli frelst ved Hans liv etter at vi ble forlikt."

Ordene er jo så enkle og opplagte i sin mening, for en som har et åpent sinn, at det tydelig og klart fremkommer i disse versene at Kristus døde for oss. At vi er rettferdiggjort ved Hans blod, og at mens vi ennå var fiender av Gud, ble vi forlikt ved Hans Sønns blod på korset, og når vi nå er forlikt skal vi bli frelst ved Hans liv.

Dette er det helt grunnleggende i den kristne tro.

Likevel finnes det de i dag som fornekter dette helt sentrale, og mener seg å kunne tre frem for Gud og ha fellesskap med Ham, uten blodet og korset. Det er en helt absurd tanke, og det er en umulighet.

Kristi død på Golgata var en død for syndere, og gjorde det mulig for oss å bli forsonet med Gud, mens vi ennå var Hans fiender.

Guds ord erklærer tydelig, så det ikke skal herske noen som helst slags tvil: "for alle har syndet..." (Rom 3,23) og "alle er under synd." (Rom 3,9) Det er synden som gjør fellesskapet med Gud umulig. Våre synder skiller oss fra Gud. Dette ser vi jo klart og tydelig når Gud driver Adam og Eva ut av Edens hage. Deres synd gjorde fellesskapet med Gud umulig.

Adgangen til fellesskapet med Gud igjen gjøres mulig gjennom Jesu soningsdød på korset:

"Men de blir rettferdiggjort ufortjent av Hans nåde ved forløsningen, den som er i Kristus Jesus. Ham stilte Gud fram som en nådestol, ved troen, i Hans blod, for å vise sin rettferdighet, fordi Gud i sin tålmodighet hadde båret over med de synder som var gjort tidligere. Slik ville Han vise sin rettferdighet i den tiden som er nå, så Han kunne være rettferdig og rettferdiggjøre den som har troen på Jesus." (Rom 3,24-26)

I den neste artikkelen skal vi se på noe svært viktig, nemlig hvilken betydning Kristi blod har for Gud og vårt fellesskap med Ham.

(fortsettes)