De apostoliske ordene fra 1.Petersbrev viser med all tydelighet at vår frelse er blitt tilveiebragt på en eneste måte: ved Jesu soningsdød på korset.
"For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting som sølv eller gull dere ble frikjøpt fra det tomme livet dere arvet fra fedrene, men med det dyrebare Kristi blod, som av et lam uten feil og uten flekk."
(1.Pet 1,18-19)
"Det er Guds hellighet og rettferdighet som krever at et uskyldig liv skal gis for mennesket," skriver Watchman Nee i sin kommentar til Romerbrevet, og legger til: "Det er liv i blodet, og dette blodet måtte utgytes for meg og mine synder. Det var Gud som krevde at det skulle være slik. Det er Gud som krever å få se blodet for å tilfredsstille sitt rettferdighetskrav, og når Han ser blodet, sier Han: 'Jeg vil gå dere forbi'. Kristi blod tilfredstiller Gud fullstendig."
Det er Kristi blod, og bare dette blodet alene, som forsoner Gud med oss og gjør at vi kan bli stående innfor Ham. Den som våger å nærme seg den hellige Gud på annet grunnlag enn blodets grunn, er dumdristig og hovmodig, og vil ikke få adgang til nådens trone. Hebreerbrevets forfatter uttrykker dette slik:
"Derfor, brødre, har vi frimodighet til å gå inn i Helligdommen ved Jesu blod. Vi har en ny og levende vei som Han har innviet for oss gjennom forhenget, det vil si Hans kropp." (Hebr 10,19-20)
Merk deg dette: Når Gud gir oss del i sin tilgivelse, så er det ikke fordi Han overser alle våre synder, men fordi Han ser Kristi blod!
Blodet er ikke der først og fremst for oss, men for Gud. Skal vi forstå blodets betydning, må vi sette oss inn i hvordan Gud verdsetter blodet.
Studerer vi Guds ord nøye vil vi se det går en blodrød tråd gjennom HELE Skriften. Selve ordet "blodet" er brukt i forbindelse med forsoningen. Over hundre ganger møter vi dette, og alltid i forbindelse med Gud.
I den gammeltestamentlige kalenderen fantes det en dag som spesielt hadde med folkets synder å gjøre: den store forsoningsdagen. Ingen ting forklarer for oss syndsspørsmålet så klart og tydelig for oss som denne dagen. Vi leser i 3.Mos 16 om at blodet av syndofferet ble båret inn i Det Aller Helligste denne spesielle dagen. Her ble det sprengt for Herrens åsyn syv ganger.
Legg nå nøye merke til to ting: Syndofferet ble ofret for alles øyne i Tabernaklets forgård, akkurat på samme måte ble Jesus ofret for alles øyne. Det var bare Øverstepresten som gikk inn i Det Aller Helligste. Han er et bilde på Jesus, og det er Han som bærer blodet inn og sprenger det for Guds øyne.
"Men Kristus kom som Øversteprest for en de kommende goder, og Han gikk gjennom det større og mer fullkomne telt, det som ikke er gjort med hender, det vil si, som ikke er av denne skapningen. Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt Eget blod, gikk Han inn i Det Aller Helligste èn gang for alle og fant en evig forløsning." (Hebr 9,11-12)
Denne handlingen hadde bare èn eneste hensikt: å presentere blodet for Gud for at Han skulle akseptere det og tilfredsstilles. Utenfor, ute av stand til å se det som skjedde innenfor, stod menneskemassen som skulle nyte godt av denne offerhandlingen. Herren krevde det slik. Husk dette: Blodet er først og fremst for Gud.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar