1000 columbianere oppe i Andesfjellene lever som de første kristne

Venner av oss var for en tid tilbake i Colombia i Sør-Amerika. Da de gikk av bussen i Mariquita, høyt oppe i Andesfjellene, kom en eldre kvinne mot dem og smilte. Hun bar et hvitt bønnetørkle på hodet og identifiserte seg på den måten som: por el senal de la autoridad (under autoritetstegnet). Hun gjenkjente kvinnene i mennonitegruppen som er våre venner, på skautet. De kom i prat med den eldre kvinnen, og spurte hvor hun kom fra, om det fantes andre likesinnede og om det var noen mulighet for at de kunne møtes.

Noen dager senere befant våre venner seg i fattigslige omgivelser med en stor gruppe ivrige, oppriktig troende som alle forsøkte å få et lite glimt av "gringoene", våre amerikanske mennonitevenner. Det skulle vise seg at menigheten den eldre kvinnen var en del av hadde omkring 1000 medlemmer som møttes i 15 forskjellige landsbyer og byer oppe i fjellene. Nå var en stor gruppe av dem kommet for å møte våre venner.

Omkring 100 menn har lederansvar for menigheten som kaller seg "Iglesia de Jesucristo" oppe i det columbianske høylandet. Arbeidet ble startet av en colombianer og hans kone for omtrent et århundre siden. Arbeidet er helt og holdent colombiansk og alle snakker spansk. Pastorene arbeider uten lønn. Barna får hjemmeundervisning, og menighetens unge menn holder seg til Jesu ikkevolds-lære og er dermed militærnektere. Skilsmisse og gjengifte er ukjente begreper blant dem, og heller ikke akseptert. Menighetens medlemmer stemmer heller ikke ved valg, eller arbeider som politimenn. Selv om de er svært fattige deler de seg imellom det de har.

Så Gud gjør sitt verk over hele jorden! Jeg fryder meg over det. Her - høyt oppe i Andesfjellene - lever det altså en gruppe anabaptister. Gruppen har startet uten noen direkte link til noen annen anabaptistisk gruppe i Nord Amerika eller Europa. På egenhånd har de studert Guds ord og kirkehistorien og formet sitt eget fellesskap.