De åndelige gavenes natur

For en tid tilbake skrev jeg en artikkelserie om hvordan menigheten i Korint ble grunnlagt. Det er til denne menigheten apostelen Paulus skriver så utførlig om de åndelige nådegavene. I denne artikkelen vil jeg se nærmere på de åndelige gavenes natur, slik de beskrives i 1.Kor 12,4-6:

"Det er forskjell på nådegaver, men Ånden er den samme. Det er forskjell på tjenester, med Herren er den samme. Det er forskjell på kraftige virkninger, men Gud er den samme, han som virker alt i alle."

Apostelen Paulus beskriver Åndens gaver på tre måter:

1. Som charismata.
2. Som diakoniai
3. Som energemata

På denne måten sier han noe om gavenes opprinnelse, den måten de oppleves i menigheten og deres hensikt.

1. Uttrykket charismata antyder gavenes kilde - nemlig guddommelig charis - det vil si nåde, som blir konkret. Guds charis er opprinnelsen til hver charisma. Oversetter vi ordet charisma bokstavelig så betyr det gave. Ordet nådegave - en gave av nåde - må vi se i sammenheng med det apostelen Paulus skriver om i Ef 4,8:

"Derfor sier Skriften: Han fòr opp i det høye og bortførte fanger, han gav menneskene gaver."

Det er viktig å merke seg at opprinnelsen til en charisma - en nådegave, aldri ligger i personen, men i Guds nåde, som omgir denne personen.

2. Uttrykket diakoniai - det vil si: tjenester, peker på den måten som gavene uttrykkes på i praksis. Ordet diakonia betyr ivrig beredvillighet til tjeneste.

3. Gavene fører med seg bestemte virkninger. De er energemata - det vil si: de virker utad. Når en kristen utøver en charismata, handler han som et lem på Kristi kropp, eller med andre ord: Jesus selv gjør noe gjennom den personen. Hva Jesus gjør gir alltid konkrete resultat. Bak all denne aktivitet står den treenige Gud som møter oss som pneuma: Ånd, som kyrios: Herre, og som theos: Gud.