Hvordan en katolsk prest ble en av anabaptistenes fremste leder, del 1

Jeg leste i går en traktat som ble skrevet av Menno Simons (bildet), en tidligere katolsk prest som ble en av anabaptistenes fremste lederskikkelser. Den er skrevet i 1554 og finnes som en del av hans samlede verker. Traktaten bærer tittelen: "Menno Simons omvendelse og avvisning av Roms kirke hvori han kort og enkelt beskriver hvordan, og med hvilken hensikt han avviser paveveldet, og hans påfølgende kall til å forkynne evangeliet." De brukte ikke korte titler dengang!

Menno Simons ble så farlig for Den romersk katolske kirke at de sendte ut et dekret i 1539, hvor det ble kunngjort dødsstraff for den som skjulte Menno Simons.

Når traktaten skrives er Menno Simons romersk-katolsk prest i den landsbyen hvor faren ble født, Pingjum i Friesland, Nederland. Han er da 28 år gammel. Som prest hadde han litt kjennskap til Bibelen, men skriver han: "Jeg hadde ikke rørt ved Skriften i hele min livstid, for jeg fryktet, at leste jeg dem så ville den føre meg på villspor. Tenk! En slik dum predikant var jeg i hele to år."

Året etter, i 1525, skjer det noe som får stor betydning for den unge katolske presten. Han forteller at en tanke kommer til ham som forvolder ham mye smerte og bry. Han som hadde delt ut nattverden så ofte kom til å tenke at brødet og vinen slett ikke var Jesu legeme og blod. Med egne ord skriver han følgende:

"Jeg trodde dette kom fra djevelen, at man forsøkte å lede meg bort fra troen. Jeg bekjente dette ofte og jeg bad, men jeg kunne ikke fri meg fra tanken."

I mens festet denne presten, drakk og spilte sammen med de to andre prestene i sognet! Av og til forsøkte Menno Simons å bringe på bane ting fra Bibelen, men de to andre spottet ham. Tanken om at brødet og vinen ikke var Kristi legeme og blod forfulgte ham. For å finne ut av det søkte Menno Simons så Bibelen:

"Jeg bestemte meg for å granske Det nye testamente for å finne svaret. Jeg hadde ikke lest lenge før jeg forstod at vi var blitt lurt!"

Simons samvittighet blir lettet gjennom dette, og det går rykter om at han er blitt en evangelisk forkynner, men det var langt fra sannheten. Han hadde ennå ikke funnet frem til en levende tro på Gud.

En dag får han høre om en gudfryktig mann ved navn Sicke Snyder som var blitt halshugget i Leeuwarden. Årsaken til dette var at han hadde latt seg døpe på nytt.

"Det lød merkelig, synes jeg," skriver Menno Simons, "å høre om en dåp til."

Dermed gav Simons seg i kast med å studere Det nye testamente en gang til. Denne gangen for å finne ut hva dåpen innebærer:

"Jeg eksaminerte og mediterte over Skriften, men kunne ikke finne noen beskrivelse av barnedåp. Etter å ha oppdaget dette snakket jeg med ham som var min prest, og etter mye diskusjon, måtte jeg innrømme at det var intet skriftmessig fundament for barnedåpen."

(fortsettes)