VIKTIG OPPDATERING:
http://www.martyrkirkensvenner.blogspot.com

Egyptiske myndigheter vil tvinge kopterne til å tillate gjengifte

Egyptiske myndigheter krenker landets koptiske kirke, når de nå pålegger at kirken godtar gjengifte.

"Egyptisk lov gir en kristen rett til å kunne gifte seg og konstitusjonen garanterer deres rettigheter i en ny familie," heter det i en kunngjøring fra en egyptisk domsstol.

Den koptiske kirkens overhode, pave Shenouda III (bildet), slår fast at skilsmisse er ikke tillatt blant koptiske kristne. Med ett unntak: ved ekteskapsbrudd eller ektefellen konverterer til en annen religion.

Dette respekteres altså ikke av egyptiske myndigheter, som nå blander seg inn i en kirkens indre anliggender. Den koptiske minoriteten i Egypt er en til dels forfulgt minoritet i landet.

Se også:
http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=214194

Tidsskriftet Pilgrim arrangerer pilegrimsreise til Armenia

Hadde jeg hatt pengene så hadde jeg blitt med på denne pilegrimsreisen til verdens eldste kristne nasjon - Armenia (bildet).

23.september til 2. oktober arrangerer www.exodusresor.se og Tidskriften Pilgrim en fantastisk reise til Armenia med Peter Halldorf og biskop Biörn Fjärstedt som reiseledere. Deltagerne følger Noah's fotspor ved foten av Ararat-fjellet (bildet) og besøker noen av verdens eldste klostre og kirker. Her skal man delta på gudstjenestene, og samtidig få anledning til å møte armenske trossøsken.

Av reiseprogrammet kan vi nevne:

25 lör
Vi besöker en armenisk församling i Jrvej, öster om Jerevan. Inte långt därifrån hittar vi Armeniens enda hellenistiska tempel från 300-talet f.Kr i Garni. Efter det att Armenien antagit kristendomen som statsreligion år 301 blev byggnaderna kungligt sommarpalats. Sedan besöker vi klostret Geghard som etablerades på 400-talet av Gregor I och är ett fantastiskt exempel på medeltida armenisk arkitektur. Klostret är delvis uthugget ur klipporna.

26 Sön
Vi åker till Det heliga Echmiadzin, Armeniska Apostoliska Kyrkans centrum. Här ligger världens äldsta kristna kyrka som byggdes åren 301-303. Vi har möjlighet att delta i liturgin, inte minst lyssna till den vackra sången. På vägen dit gör vi ett stopp vid katedralen i Zvartnots, ursprungligen uppförd på 600-talet och på vägen hem besöker vi S:t Gayanes kyrka från 800-talet. Vi träffar de nunnor som sköter om kyrkan.

27 Mån
Khor Virap – Noravank – Jermuk
Alldeles vid foten av Ararat, bara några hundra meter från turkiska gränsen ligger Khor Viraps kloster, ett viktigt pilgrimsmål för varje kristen armenier. Här satt S:t Gregor Upplysaren fängslad i 13 år. Den som vågar kan klättra ner i fängelsehålan. Vi fortsätter sedan söderut, till Noravank där arkitekten Momik byggde en klosterkyrka som inte liknar någon annan. Framåt kvällen anländer vi till kurorten Jermuk som ligger 2200 m ö h. Staden är känd för sitt mineralvatten och de många spaanläggningarna där det bl.a. erbjuds bad i heta källor.

28 tis
Jermuk – Selimpasset – Sevan – Dilijan
Innan avfärd bjuds vi på en timmas promenad längs en stig ner i dalen där vi kan smaka mineralvattnet direkt från ett vattenfall. Färden går sedan nordöst genom Selimpasset och en bit längs den klassiska Sidenvägen. Vi stannar till vid en välbevarad karavanseraj som användes som rastplats av handelsmännen. Efter två timmars körning i bergen gör vi ett stopp i Noratus. Byns kyrkogård har Armeniens största samling av de unika korsstenarna, khatchkars. Sedan når vi den turkosa kristallklara Sevansjön som ligger 1900 meter över havet och är rik på fisk och kräftor. Längst ut på en bergig halvö besöker vi S:t Arakelots kloster och ett av den armeniska kyrkans största prästseminarier.

29 ons
Vi fortsätter mot det bergiga norr och kurorten Dilijan. Vi promenerar längs stadens ”museigata” som kantas av olika ateljéer för keramik, mattvävning och träsnideri. På e m besöker vi Goshavank- och Akhtala-klostret där vi firar svensk mässa.

30 tor
Efter frukost besöker vi Odzuns kyrka från 700-talet och träffar den lokale prästen. Sedan hänförs vi av Sanahin och Haghpat-klostret som står på UNESCOs världsarvslista.

med mer!

Er det noe merkelig at man gjerne skulle ha vært med på dette?!

Skulle noen ha lyst og anledning finner du mer om reisen her:

http://tidskriftenpilgrimsresor.blogspot.com/

Vi gleder oss til innvielsen av Himmelfartskapellet på søndag

Nå er det ikke mange dagene til Peter Halldorf (bildet) kommer på besøk, og vi kan innvie Kristi himmelfartskapellet. Jeg kan ikke skjule min begeistring for dette! For innvielsen av Kristi himmelfartskapellet er svaret på mange års bønner.

Førstkommende søndag har vi i samarbeide med Toten Frikirke invitert prester, pastorer og ledere fra ulike menigheter til en sammenkomst hvor Peter Halldorf skal tale, og hvor det blir anledning til å stille spørsmål. Så - klokken 18.00 blir det en stor økumenisk gudstjeneste med nattverd i Toten Frikirke, og etterpå blir Kristi himmelfartskapellet innviet i en høytidelig seremoni. Halldorf taler i forbindelse med gudstjenesten, og det er han, sammen med en del prester og pastorer som vil stå for innvielsen av kapellet. Om alle ting legger seg til rette vil jeg samtidig tas opp som medlem av kommuniteten på Bjärka Säby. Denne økumeniske kommuniteten har for tiden 66 medlemmer og 35 noviser.

På bloggen vil vi presentere bilder fra høytideligheten. Det arbeides nå med å få på plass et interimstyre for Kristi himmelfartskapellet. Navnene på hvem som blir sittende i dette styret blir offentliggjort på søndag. Vær gjerne med på å be for dagen.

Alt for Jesus - alt til Hans ære

Jeg holder på å lese en liten bok av den kinesiske husmenighetslederen Watchman Nee (bildet), som satt 14 år i kinesiske fangeleire. Som med flere andre av bøkene til Nee er også dette en samling av noe av den undervisningen han gav. Watchman Nee skrev selv kun en bok. Den boken jeg nå leser - og som på engelsk har fått tittelen "God's work" (Guds arbeid) inneholder en serie prekener som Nee gav på en spesiell konferanse i Shanghai 11-18. juni i 1940.

Og det jeg leser gjør inntrykk. Hør bare:

"Guds mål og hensikt med alt er å åpenbare sin sønn: å vise sin Sønn klart... Dette er Hans evige hensikt. Er dette ditt siktemål i det arbeidet du gjør? Hvis det er noe lavere enn dette, da er du ikke Guds medarbeider."

Jeg stanser og gjør en lang pause etter å ha lest noe slikt.

For det er veldig tankevekkende. Jeg må spørre meg selv: Forholder det seg slik i mitt liv og i min tjeneste?

"Alt er til for Sønnen, alt er av Kristus og til Kristus. Ikke èn ting er utenfor Ham. For Gud har sammenfattet alt i Kristus: For i Ham er alt blitt skapt ... alt er skapt ved ham og til ham. (Kol 1,16)

Og til slutt, dette:

"Det i oss som er Kristi sanne liv, er det eneste Gud noensinne vil vedkjenne seg eller ha noe å gjøre med. Og bare denne delen av oss kan arbeide sammen med Gud."

Når jeg leser dette blir jeg minnet om ordene til døperen Johannes:

"Han skal vokse, men jeg skal avta." (Joh 3,30)

Eller som det står i en annen oversettelse: "Jeg skal svinne bort ..."

Alt for Jesus!

Frukten av Helligåndens arbeid i den troendes liv, del 5

I forrige artikkel så vi at kjærligheten er selve testen på om vi er Jesu sanne disipler. Det er altså ikke om vi har noen av Åndens gaver virksomme i våre liv. Og utgangspunktet vårt er dette:

"Vi elsker Ham fordi Han elsket oss først." (1.Joh 4,19)

Elsker vi Ham, elsker vi også vår neste. Det er en naturlig følge av det første.

Apostelen Johannes utdyper dette i 1.Joh 3,14-18:

"Vi vet at vi har gått over fra døden til livet for vi elsker brødrene. Den som ikke elsker sin bror, blir i døden. Hver den som hater sin bror, er en morder. Og dere vet at ingen morder har evig liv værende i seg. På dette har vi lært kjærligheten å kjenne: at Han ga sitt liv for oss. Også vi skylder å gi våre liv for brødrene. Men hver den som har denne verdens goder og ser sin bror i nød og lukker sitt hjerte for ham, hvordan kan Guds kjærlighet bli i ham? Mine barn, la oss ikke elske med ord eller med tunge, men i gjerning og i sannhet."

Så praktisk er denne kjærligheten!

Guds kjærlighet utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd får konsekvenser for hvordan vi lever våre liv. Kjærlighet i bibelsk forstand handler ikke først og fremst om det du sier, men det du gjør! En bemidlet kristen som beholder pengene for seg selv og lar en annen gå sulten, har ikke Guds kjærlighet i seg! Kan det sies klarere? Det er altså ikke hva den rike kristne sier som betyr noe, men om han deler.

I 1.Tess 4,9 leser vi:

"Men om søskenkjærligheten trenger dere ikke at jeg skriver til dere, for dere er selv opplært av Gud til å elske hverandre."

Kunne det ha vært skrevet i dag? Trenger vi at Gud lærer oss dette?

Hva med kjærligheten til våre fiender? Mer om det i neste artikkel.

(fortsettes)

Besøk i avsidesliggende landsbyer i Russland

Biskopen for de forente baptistkirkene i Primorskij Krai, Vladimir Troimenko, brukte begynnelsen av mai måned til å besøke tre menigheter som ligger i svært avsidesliggende områder av Russland. På grunn av de store avstandene får de sjeldent besøk, og det er vanskelig å holde kontakt med hverandre. Besøk utenfra er derfor svært kjærkomment.

De tre menighetene ligger i landsbyene Lesozavodsk, Luchengorsk og East. For å illustrere de store avstandene så er det fra utgangspunktet Vladivostok hele 360 km til Lesozavodsk, det er 500 km til Luchengorsk og 600 km til East. Lesozavodsk ligger langs Ussuri-elven, som deler byen i to deler. Her finnes det en liten baptistmenighet, med egen kirke. I februar i år ble det holdt et møte i denne menigehten, hvor 50 medlemmer samtalte om sentrale trossannheter. Det var stor glede over å få besøk av tilsynsmannen for sammenslutningen av baptistmenigheter menigheten er en del av. Natten ble tatt i bruk for å rekke å samtale om alle de tingene som menighetens medlemmer var opptatt av.

Tidlig om morgenen dro biskop Tromimenko til Luchengorsk, for å rekke morgengudstjenesten der. Denne landsbyen er en av de siste bosetningene i Primorskij Krai på veien til Khabarovsk. Menigheten i denne byen er svært liten, den består av 10 kvinner, og den har heller ikke eget møtelokale, men må leie. Her drives det et flott barnearbeid. Menigheten har ingen fast forkynner. De 10 kvinnene driver aktivt med litteraturevangelisering, og om sommeren driver de med barneleire som er blitt veldig populære.

For å komme til den svært avsidesliggende landsbyen East, måtte biskop Trimimenko kjøre 300 km, av disse er 120 jordveier i dårlig forfatning. Etter den siste landsbyen før man kommer til East er det 110 km mer eller mindre veiløst terreng. Her ligger den mer eller mindre urørte taigaen. På bildet ser vi medlemmene av baptistmenigheten i East. Her ble møtet delt i to. Først undervisning fra Bibelen fra biskopen, og så en runde med spørsmål og samtale.

I alle tre landsbyene ble det uttrykt et sterkt ønske om flere slike besøk. De kristne her lengter etter fellesskap med andre kristne. La oss huske dem i våre bønner.

Frukten av Helligåndens arbeid i den troendes liv, del 4

I vår serie om Åndens frukt har vi nå kommet til presentasjonen av den frukt som Paulus omtaler i Galaterbrevet.

Kjærlighet:
Når apostelen Peter setter seg ned for å beskrive hvordan vår tro skal vise seg i våre liv, så kommer kjærligheten til slutt. Du finner dette om du leser 2.Pet 1,5flg. Paulus derimot, setter den først. Det er selvsagt ingen motsetning. Begge snakker om den gjerning Helligånden utfører i våre liv.

Paulus bruker et gresk ord som ikke var noe i særlig bruk i samtiden: agape.

For datidens grekere var et det helt annet ord som ble offest brukt om kjærlighet: eros.

Ordvalget hos Paulus var helt bevisst. Eros er ikke brukt en eneste gang i Det nye testamente. I klassisk gresk var agape et tamt ord, mens ordet eros kanskje var det viktigste i hele det greske språket. Apostelen bytter det ut for å vise hvordan Kristus totalt forandret betydningen av kjærligheten ved at Han kom til jorden. Som mennesker var vi skapt for Gud. Det som trengtes var å fornekte det jordiske, kutte båndene til jorda, slik at vi kunne stige opp til Gud.

De kristne derimot lærte at sann kjærlighet (agape) ikke handler om at mennesket stiger opp, men at Gud stiger ned til oss. Dette er godt beskrevet av apostelen Johannes på denne måten:

"I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at Han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder." (1.Joh 4,10)

Og i vers 19: "Vi elsker Ham fordi Han har elsket oss først."

Gud ble menneske i Kristus, og Han viser sin "kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere." (Rom 5,8)

Det er denne type kjærlighet Paulus beskriver her, den første og den største av Helligåndens frukter.

Agape - eller Guds kjærlighet - er den kjærlighet som elsker på tross av, ikke på grunn av omstendighetene. Agape elsker på tross av at andre ikke liker oss, på tross av at andre er uvennlige og usympatiske mot oss. Denne kjærligheten er noe konkret. Ordet ble menneske. Kjærligheten er personifisert i Jesus, dermed blir også kjærligheten det store tegnet på om Jesus virkelig lever i oss og blant oss. Om dette taler Jesus i Joh 13,34-35:

"Et nytt bud gir Jeg dere, at dere skal elske hverandre. Slik Jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Av dette skal alle forstå at dere er Mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre."

Om det samme skriver apostelen Johannes:

"Elskede! La oss elske hverandre, for kjærligheten er av Gud. Og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud. Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved Ham. I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at Han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. Elskede! Hvis Gud elsket oss slik, så skylder vi å elske hverandre." (1.Joh 4,7-11)

I neste artikkel skal vi se nærmere på hvordan denne Åndens frukt skal bli synlig i oss og blant oss.

(fortsettes)

80 prosent av befolkningen i Frankrike har aldri holdt en Bibel

Utfordringene til evangeliske kristne i Europa står i kø. Det største baptistsamfunnet i Frankrike har nettopp hatt sin årskongress, og det er ikke lystig lesning. Den franske baptistføderasjonen vokste med èn prosent i fjor, og har nå 7000 medlemmer, og ca 20.000 gudstjenestebesøkende. Da er også søndagsskolebarna medregnet. En ny menighet ble tilsluttet føderasjonen, som nå er oppe i 121 menigheter. Totalt 236 delegater deltok på årskongressen, sammen med 80 gjester. 160 pastorer er tilknyttet baptistføderasjonen.

Frankrike har en befolkning i overkant av 64 millioner. 80 prosent av befolkningen har aldri holdt en Bibel! Evangeliske kristne teller en halv million mennesker. 50.000 driver med okkult praksis på heltid, og overstiger alle kristne misjonærer som arbeider i landet. Det finnes ca 1.500 misjonærer i Frankrike, i 155 ulike misjonsselskaper. Frankrike har lenge vært kjent som "misjonærenes kirkegård". Mange av de som har startet opp med misjonsarbeid her er blitt mismodige og har sluttet.

Når ba du sist for Frankrike?

På bildet ser du Pierre Jeuch, nyansatt generalsekretær i den franske baptistføderasjonen.

Frukten av Helligåndens arbeid i den troendes liv, del 3

Jesus sa: "På fruktene skal dere kjenne dem." (Matt 7,16)

Det er ikke Åndens gaver, men Åndens frukt som er et bevis på om et menneske har Den Hellige Ånd eller ikke. I 1.Korinterbrev regner Paulus opp ni gaver som Ånden gir - selv om denne listen langt fra er fullstendig - men, disse gavene må ikke sees på som selve beviset på at et menneske har Den Hellige Ånd. Her er det lett å bli bedratt. Vi henger oss opp i at en person virker i en av Åndens gaver, og så formoder vi at dette er sant og rett. Men det behøver det slett ikke være. Også djevelen gjør tegn og under. Jesus sier det slik:

"Ikke alle som sier til Meg: Herre, Herre, skal komme inn i Himlenes rike, men den som gjør Min himmelske Fars vilje. Mange skal si til Meg på den dag: Herre, Herre, har vi ikke profetert i Ditt navn, drevet ut demoner i Ditt navn og gjort mange kraftige gjerninger i Ditt navn? Men da skal Jeg bekjenne for dem: Jeg har aldri kjent dere. Gå bort fra Meg, dere som driver med lovløshet." (Matt 7,21-23)

Dersom vi ikke har Åndens gaver i blant oss, bør det bekymre oss - men det at vi har dem, kan ikke alene føres som bevis for at de er fra Gud.

Jeg vet ikke om du har lagt merke til det, men når Paulus skriver om Åndens frukt i Gal 5,22 så så skriver han: Åndens frukt - ikke Åndens frukter. Men likevel snakker han om ni forskjellige! Hvordan henger dette sammen?

Dette antyder at han ser på disse egenskapene hos en kristen som èn frukt med ni forskjellige sider. Og i motsetning til Åndens gaver, hvor èn person ikke har alle, bør det være slik at alle disse ni egenskapene bør være til stede i alle kristne! Vi velger og vraker ikke blant Åndens frukt, og vi søker heller ikke med iver å få en av de ni Åndens egenskaper, men alle sammen!

Disse ni henger sammen i samme fruktklase. Det er faktisk vanskelig å skille den ene fra den andre, i motsetning til kjødets gjerninger. "Menneskenaturens gjerninger er åpenbare," skriver Paulus i Gal 5,18.

Fra og med neste artikkel skal vi se nærmer på hver av disse ni egenskapene som utgjør det vi kaller Åndens frukt.

(fortsettes)

Bokprosjektet og bønnekapell i rute

Min kjære datter tok sin far med ut på luftetur i det fine været i dag! Dermed fikk også vår Wheaton terrier, Poirot, en etterlengtet snusetur.

Det gjorde godt for alle tre. For det blir en del timer foran dataskjermen i disse dager. Bokmanuset må være ferdig senest neste søndag, men det skal jeg klare. Jeg merker at mange er med i bønn for dette! Takk skal dere ha. Fortsett, fortsett, til vi er i mål. Jeg trenger bønnedekning for dette. Be om at jeg må ha helse til å kunne nå målet. Går alt etter planen skal boken foreligge til Oase-stevnet i juli. Be for han som skal brekke om sidene, for trykkeriet og for forlaget.

Det skal bli veldig spennende å se hvordan denne boken vil bli mottatt. Mange har spurt etter den i ulike sammenhenger. Det er jo ikke så mye som er skrevet om Jesusbønnen på norsk.

Ellers arbeides det med å få på plass et interimstyre for det økumeniske bønnekapellet som innvies neste søndag av Peter Halldorf. Det er kommet inn en del gaver, som vi er veldig takknemlige for. Til dere som har gitt penger til dette: Det kommer et takkekort om ikke så lenge i posten. Takk til alle dere som både gir og ber for dette. Når interimstyret er på plass, skal jeg presentere det her på bloggen.

Bildet er tatt av Benedicte, mens vi går den såkalte Mjøspromenaden.

Frukten av Helligåndens arbeid i den troendes liv, del 2

Jesus ser etter frukt på treet, og enhver kristen skulle være fruktbærende på en eller annen måte når det gjelder arbeidet for evangeliet:

"Men den som sår i Ånden, skal høste evig liv av Ånden. Og la oss ikke bli trette av å gjøre det gode, for i rette tid skal vi høste, hvis vi bare ikke mister motet." (Gal 6,8b-9)

Når Paulus skriver om Åndens frukt i Galaterbrevet, legger vi merke til at han også skriver om noe som står i motsetning til Åndens frukt, og det er kjødets gjerninger. I oversettelsen Bibelen - Guds ord blir dette oversatt med menneskenaturen. I Gal 5,19 skriver apostelen: "Menneskenaturens gjerninger er åpenbare ..." og så kommer det en liste over hvilke disse er. Disse gjerninger står i rake motsetning til de ni Åndens frukter som følger i en oversikt etter at han har listet opp kjødets, eller menneskenaturens, gjerninger.

Og det er viktig for oss at vi legger merke til hvor ettertrykkelig Paulus setter skille mellom kjødets og Åndens frukt. Det er nemlig en himmelvid forskjell mellom en fabrikk og en gård. På det første stedet gjør mennesker alt. Selv med dagens mikroprosesser og roboter er det likevel mennesket som tenker ut og lager produktene fra begynnelse til slutt.

Men på gården - selv om moderne teknologi spiller en viktig rolle - er det naturen som står for produksjonen. Det er like sant i vår tid som det var på Jesu tid, at "kornet spirer og vokser opp".

Paulus snakker om frukt, og forsikrer oss med det at den kristne karakteren i oss blir formet spontant. Dette skjer når Helligånden er nær oss med sin kraft, og ikke i første rekke ved at vi sliter og strever. Likevel har mennesket fortsatt sin rolle å spille i gårdsarbeidet. Bonden må pløye og gjødsle jorden. Han må så kornet. Han må luke bort ugresset. Til slutt må han høste inn avlingen.

Slik er det også med utviklingen av den kristne karakteren i oss. Vi må samarbeide med Helligånden og Hans naturlige og spontane handling i oss. Vi må gi Ham anledning til å arbeide i våre liv. Vi må være lydige når Han vil oss noe. Vi må drepe ugresset og nøytralisere - med Guds hjelp - kjødets gjerninger i oss. Vi må leve i et miljø hvor frukten kan vokse.

(fortsettes)

Ny bok om Jesusbønnen blir forhåpentligvis ferdig til juli

Jeg er nå i ferd med å avslutte skrivingen av min fjerde bok for Frihet forlag. I den forbindelse henvender jeg meg til bloggens lesere om forbønn. Det er mye som skal klaffe i forbindelse med ferdigstillelsen av manus før trykking, og det er mitt håp at vi skal lykkes med å få utgitt boken til midten av juli måned. Kan du være med å be om at han som skal brekke sidene, rekker å gjøre dette innen fristen, og be for meg at jeg skal klare å holde min frist. Be for helsen min, at jeg ved Guds nåde skal klare å skrive det som skal skrives før punktum settes.

Denne fjerde boken handler om Jesusbønnen. Jeg får stadig forespørsel om relevant materiale på norsk om denne eldgamle bønnetradisjonen. Bokens innhold er en frukt av mange års studier, arbeid og bønn. Den kommer til å være et viktig arbeidsredskap i forbindelse med bønnearbeidet som vil pågå fra Kristi himmelfartskapellet som innvies første søndagen i juni, av Peter Halldorf. Håpet er etter hvert å få den oversatt til engelsk, og så til russisk. Jeg har en russisk oversetter som veldig gjerne vil oversette den for meg, men da må vi få den oversatt til engelsk først. Kanskje du kan være med å be for dette også?

Hvordan be for en nasjon i krise? Del 2

Her følger andre artikkelen skrevet av Floyd McClung om hvordan vi ber for nasjoner i krise. Utgangspunktet for McClungs artikkel er profeten Daniels bok:

Det er ingen annen bok i Bibelen som på en slik unik måte åpenbarer hvordan en nasjons skjebne blir påvirket av valgene til vanlige mennesker. Vi møter en mann som ber, og en hel nasjon blir forvandlet. Vi leser historien, og ser hvordan en ung mann blir gitt rollen som rådgiver for konger. Vi får innsikt i det som skjer i Guds tronsal når himmelens gardiner trekkes til side. Vi ser Gud som som dømmer sitt folk, og styrter herskere og riker for å fullføre sine hemmelige planer.

Det er kun ett profetisk budskap i Daniels bok: Riker kommer og riker går, men Guds rike for evig består! Budskapet i Daniels bok er ment å inspirere Guds folk å finne ut av hva Gud er ute etter i en nasjon, og så la sine liv bli en del av det som er på Hans hjerte, med Hans hensikter. Vi lærer fra Daniels bok at Gud styrer over en nasjons planer og at Han tillater og bruker herskere til å oppnå sine hensikter. Vi lærer oss at vi ikke skal gripes av panikk eller bli fortvilet - Gud er i arbeid.

Det er viktig at dagens kristne forstår budskapet i Daniels bok. Hvis de ikke gjør det vil de bare ha et menneskelig perspektiv tegnet av politiske synspunkter og etniske hensyn. Daniels bok finnes ikke i Bibelen for at vi skal spekulere om fremtiden, men for å forstå hvordan Gud handler her og nå.

(fortsettes)

Frukten av Helligåndens arbeid i den troendes liv, del 1

I Troas bodde det en kristen som het Karpus. Paulus bodde hos ham. I 2.Tim 4,13 leser vi at apostelen hadde lagt igjen kappen sin der, og bøkene sine og pergamentrullene.

Dette navnet er det latinske navnet for frukt, lånt fra det greske ordet "karpos". Vi vet ikke om dette var navnet hans før han ble en kristen, eller om han tok det i dåpen. Det var ikke uvanlig å skifte navn, eller få et tilleggsnavn, når man ble døpt i den første kristne tiden. Det som er sikkert er at i urkirken forventet man å finne frukt i en kristens liv. Jesus hadde jo sagt:

"Dere har ikke utvalgt Meg, men Jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt. Og deres frukt skal vare, slik at alt det dere ber Min Far om i Mitt navn, skal Han gi dere." (Joh 15,16)

Vi skal i en serie med artikler se nærmere på Åndens frukt, slik den beskrives i Galaterbrevet 5,22. Vi skal se nærmere på frukten av Helligåndens arbeid i den troendes liv. La meg før vi går nærmere inn på dette, se på en alternativ oversettelse av Gal 5,22, som kan være med på å utdype vår forståelse av hva som menes med Åndens frukt.

I anerkjente engelske oversettelser som Moffatt og Weymouth så blir "Åndens frukt" oversatt med "Åndens høst ..." Dette er interessant av flere årsaker, som vi skal komme inn på senere. Men Jesus snakker jo mye om Høsten, om innhøstningen, og vi høster jo gjerne frukten når den er moden til høst. Høsten settes også inn i et endetidsperspektiv, av Jesus selv. I Matt 13,39 leser vi:

"Høsten er tidens ende."

Hos profeten Hosea er frukt og høst koblet sammen.

"Så en sæd som gir dere rettferdighet! Høst frukt som bringer miskunnhet! Bryt dere nytt land. For nå er tiden til å søke Herren, inntil Han kommer og lar rettferdighet regne over dere." (Hos 10,12)

(fortsettes)

8000 besøkte Taize mellom Kristi himmelfart og pinse

I tiden mellom Kristi himmelfartsdag og pinse har 8000 mennesker gjestet Taize. Blant dem var det noen som kom virkelig langveisfra. En gruppe med 20 prester fra Hong Kong hadde funnet veien til Taize-kommuniteten. Blant gjestene var det folk fra Pakistan, New Zealand, USA og Argentina.

Mange av deltagerne gav uttrykk for at de ulike seminarene som ble holdt, ble til stor hjelp for dem. Pinsebudskapet ble forkynt gjennom undervisning, lovsang og i samtalegrupper.

Hvordan og hvorfor be om vekkelse

Et sterkt budskap om hvordan man kan be for vekkelse, og hvorfor man skal be om vekkelse av Lou Sutera, som sammen med sin tvillingbror har stått i en rekke vekkelser flere steder i verden. Dette er genuin bibelundervisning som vi dessverre ikke hører mye av i dag.

VIKTIG OPPDATERING FRA INDIA OG KINA. Kinesisk pastor vil heller sitte fengslet enn bli forvist fra Kina. Pastor Wang Dao savner Bibelen sin i fengslet. Se

http://www.martyrkirkensvenner.blogspot.com

Rumenere vil nå rumenere i USA og Canada

Rumenere bosatt i USA legger nå strategier for å nå sine egne landsmenn med evangeliet. Målet er å doble antall forsamlinger og revitalisere de allerede eksisterende rumenske baptistforsamlingene, som finnes i Nord-Amerika.

"Vi har hatt det for komfortabelt," sa pastor Ted Cocian (bildet), og la til: "Nå trenger vi en ny ild."

Det er 45 rumenske baptistmenigheter som er knyttet til Sørstatsbaptistenes fellesskap. De utfordres nå til å plante en ny menighet, eller flere, slik at antallet rumenske baptistmenigheter i USA teller 100 i 2020. Det bor i overkant av 500.000 rumenere i USA og Canada, så det er nok mennesker å ta av. Ingen av menighetene behøver å konkurrere med hverandre. Nå går disse rumenske menighetene inn i et partnerskap for å oppmuntre hverandre til å nå de målene de har satt seg.

Eksplosiv vekkelse i Asia

En av verdens fremste kjennere av situasjonen for kristne i Asia, Paul Hattaway, forteller at han nylig var på besøk i Kathmandu, hovedstaden i Nepal. Han hadde hatt møter med lokale kristne for å oppmuntre dem. På flyturen hjemover hadde han gledet seg til å se de vakre Himalaya fjellene, men tåke og dårlig vær hindret utsynet. Dermed satte han seg ned for å lese et nr av Time Magazine, og ble overrasket over å finne et oppslag som het: "Frelsesarmeer: Evangeliske kristne eksploderer i Asia."

"Det var en stor overraskelse å finne dette i et sekulært blad. I artikkelen kunne jeg lese at det var 101 millioner kristne i Asia i 1970, men at antallet kristne hadde vokst med rekordfart og at det fantes 351 millioner kristne i 2005, og at antallet kristne økte for hver eneste dag. Ja, Gud gjør virkelig en vidunderlig gjerning mange steder i Asia og det er en stor velsignelse for oss å lytte til vitnesbyrd av hele samfunn som blir forvandlet ved evangeliets kraft. Vi er så priviligete som kan tjene i denne delen av verden og spille en liten rolle i det som utgjør Guds rike."

Så forteller Paul Hattaway om Nepal, som jeg også har nevnt ved en anledning tidligere på bloggen.

"Nepal er et land hvor Kristi forsamling har opplevd en dramatisk stor bølge. På 1950-tallet visste man om bare 25 kristne blant etniske nepalesere, og Nepal er et land med mer enn 100 forskjellige stammer og etniske grupper. Rundt 1990, da jeg første gang var på besøk der, hadde Kristi forsamling vokst til omtrent 25.000 medlemmer. I dag, tror mange forskere at det finnes så mange som 600.000 kristne spredt omkring i hele landet. Det representerer en økning på 24 prosent bare siden 1990!"

I artikkelen til Paul Hattaway kommer han også inn på situasjonen i Myanmar, tidligere Burma. Til tross for de særdeles vanskelige kårene til landets befolkning som undertrykkes av militærregimet, opplever man en kolossal vekkelse i landet. Mange steder opplever menighetene en vekst på 400-500 prosent de siste 18 månedene!

Men Hattaway er ikke blind for utfordringene. Selv om vi kan fryde oss i Herren over den sterke veksten i Nepal, så må vi ikke glemme at dette er et land med 30 millioner mennesker. Bare to prosent av befolkningen tror på Jesus Kristus. 98 ut av 100 mennesker står ansikt til ansikt med en evighet i helvete, og dusenvis av ulike stamme-grupper i landet er nærmest totalt uberørt av evangeliet. Hva gjør det med oss?

Saksøkt av homofile fordi de ikke fikk bo i hennes hjem

En kvinne som driver et lite bed&breakfast i sitt eget hjem, er nå saksøkt av et homofilt par fordi hun ikke ville leie ut et dobbeltrom til dem. Grunnen til at Susanne Wilkinson (på bildet sammen med sin ektefelle), ikke ville at det homofile paret skulle overnatte, var hennes kristne livssyn.

Som nevnt tidligere på bloggen ble Susanne Wilkinson anmeldt til politiet, men politiet fant ingen grunn til å følge opp saken. Nå har det homofile paret gått rettens vei og vil ha kvinnen domfelt for diskriminering.

Susanne Wilkinson mottok bestillingen på forhånd, og visste ikke da at det var et homofilt par det var snakk om. Da hun oppdaget det betalte hun tilbake depositimet som var betalt inn.

- Dette er mitt hus, og jeg bor her sammen med barna mine, sier hun til The Telegraph.

Se også:

http://www.vl.no/kristenliv/article23021.zrm

Tyrkia - verdens største unådde nasjon, del 5

Her følger en ny artikkel om Tyrkia, og første forsøkene på evangelisk misjon i landet.

På grunn av sin evangeliske overbevisning hadde en armensk prest ved navn Bedros blitt forvist til Jerusalem av biskopen i Konstantinopel. Dette skjedde på 1840-tallet. Men Bedros kom aldri lengre enn til Beirut. Fra Beirut reiste han tilbake til Anatolien, der han begynte et arbeide blant armenerne i Gaziantep. I løpet av to år hadde to hundre familier tatt imot Kristus. Fra den armenske patriarken i Konstantinopel kom det samtidig regelrette trusler mot alle protestanter. Disse truslene kulminerte den 25. januar i 1846 i en bannbulle, gjennom hvilken en prest ved navn Vertanes for evig ble utestengt fra den gregorianske kirken på grunn av at han i sin kirke frimodig forkynte evangeliet. Bannbullen er i seg selv et studium verd, da teksten speiler den intensive og bitre motstanden mot den evengeliske bevegelsen som på denne tiden fantes hos det etablerte religiøse hierarkiet. Motstanden var stor selv om bevegelsen faktisk hadde vokst frem blant egne, det vil si innen den etablerte gregorianske kirken.

Når bannbullen ble lest opp i den store katedralen i Konstantinopel ble alle lysene i kirken slukket, og alteret ble dekket til. Vertanes ble kalt "avskyverd ussling" som med "kjødelig sinn" har overgitt kirken. Han ble kalt for "en Kristi forræder og morder, et djevelens barn og et avkom av Antikrist, verre enn en hedning og vantro," fordi han lærte "de moderne sekteristenes (protestantenes) brist på åndelig ærbødighet og renhet og deres forledede lære". På dette grunnlaget ble han utestengt av kirken og "og forbyr ham som djevel og et av djevelens barn å ha noen som helst omgang med medlemmer av forsamlingen."

Patriarkens bannlysning resulterte i grunnleggelsen av den første protestantiske menigheten i den ottomansk-tyrkiske Konstantinopel den 1. juli 1846.

(fortsettes)

Grunnleggeren av Jøder for Jesus er død

Moishe Rosen (bildet), grunnleggeren av Jews for Jesus, døde 19. mai. Han ble 78 år gammel.

Rosen, som vokste opp i en ortodoks jødisk familie, fant Jesus som sin Messias 21 år gammel. I 1973 grunnla han misjonsorganisasjonen Jews for Jesus hvis hensikt var "å gjøre Jesu påstand om at Han er Messias til et samtaleemne for jøder verden over." Organisasjonens hovedkvarter ligger i San Fransisco i California, og har evangelisering som sin hovedoppgave.

Jews for Jesus har i dag ca 150 heltidsansatte. Det finnes avdelingskontorer i Australia, Brasil, Canada, Frankrike, Tyskland, Israel, Russland, Ukraina, Sør-Afrika og England. Moishe Rosen var ordinert baptistpastor.

Du kan lese mer her:

http://www.jews-for-jesus.org/

http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=213365

Strategiske planer legges for å nå haitianere i USA og Canada

Det vil trengs 400 flere haitianske menigheter i USA for å nå deres egne i Amerika.

Det kom frem i forbindelse med et samtaleforum for kirkeplanting som Sørstatsbaptistene arrangerte nylig. Kun 1,5 prosent av de vel tre millioner haitianere som nå bor i USA og Canada er medlemmer av noen menighet innen Sørstatsbaptistenes fellesskap. 3,5 prosent er medlemmer av andre evangeliske menigheter. Det betyr at så mange som 95 prosent av alle haitianere som bor i USA og Canada ikke kjenner Kristus personlig. "Det er en åndelig katastrofe," sa Mark Hobafcovitsj, som ledet samtaleforumet.

14 av de største haitianske menighetene knyttet til Sørstatsbaptistenes fellesskap deltok i disse samtalene. De så på ulike strategier for å kunne nå ut med evangeliet til denne store gruppen av sine landsmenn. Den største utfordringen er å nå andre og tredje generasjons haitianere bosatt i Nord-Amerika. Det er nemlig ingen menigheter som når ut til disse. De representerer en stor misjonsmark i seg selv. For å illustrere behovet for strategisk tenkning rundt de spørsmålene og utfordringene dette gir ble det opplyst på samlingen at det finnes kun 45.000 haitianere som tilhører 381 ulike sørstatsbaptistmenigheter. Pinsevennene har omtrent 30.000 haitianere som medlemmer spredt på 800 menigheter. Alle andre kirkesamfunn har tilsammen 15.000 haitianere som er medlemmer i 200 menigheter. Dette viser at av de tre millioner haitianere som er bosatt i USA og Canada så er det bare 106.000 av dem som er medlem av noen kirke.

Gud satte i menigheten - profeter

Nå i etterkant av pinse, tenker jeg på noen av de tjenestegavene Herren har gitt til sin kropp:

"Og Han ga noen tl å være apostler, noen til profeter, noe til evangelister, noen til hyrder og lærere, for at de hellige skulle bli utrustet til tjenestens arbeid, til oppbyggelse av Kristi kropp, inntil vi alle når fram til troens enhet og til kunnskap om Guds Sønn, til manns modenhet, til det mål av vekst som rommer Kristi fylde, for at vi ikke lenger skulle bli kastet hit og dit og bli drevet omkring av enhver lærdoms vind, ved menneskenes knep, ved listig kløkt i villfarelsens kunster." (Ef 4,11-14)

Noen av disse tjenestene er gitt lokalt til den kristne forsamlingen på stedet. Andre av disse gavene er gitt til hele Kristi kropp, nasjonalt som internasjonalt. Hensikten med det hele beskrives her:

Tjenestegavene skal være med på å:

* utruste folk til tjeneste
* bygge opp Kristi kropp
* sørge for at menigheten forblir i den sunne lære

Det er spennende å lese Apostlenes gjerninger og brevene ut fra dette perspektivet. For her ser vi flere av disse tjenestegavene i funksjon, noen ganger alene, men også i team.

På grunn av frafall i Guds forsamling har det vært et stort behov for å se en gjenreisning av disse tjenestegavene. Det er da også i henhold til det Guds ord sier:

"Ham (Jesus) som Himmelen skal ta imot, inntil de tider kommer da alt skal gjenopprettes, det som Herren deres Gud har talt om ved alle sine hellige profeters munn, siden begynnelsen på denne tidsalder." (Apgj 3,21)

Personlig synes jeg det er interessant å se hvordan Gud har restaurert profetembetet i Kristi kropp. Gud har alltid hatt sine som Han har talt igjennom i alle generasjoner. Gud har reist opp menn og kvinner som har talt profetisk inn i sin tid. De har måttet tåle mye fra mange. Slik var det i bibelsk tid, slik var det i tider forut for vår, og slik er det i vår egen tid.

Enkelte trer frem og påberoper seg å være profeter. De er det sjeldent. For dem er det å smykke seg med en tittel. Men Herrens sanne profeter er de foraktede, de blir sjeldent aktet i sin samtid, det snakkes om dem når de har gått bort. Det er mennesker som taler Guds ord - uansett personlig vanære, lidelse og omkostninger. Du finner dem gjerne alene, i ødemarken. Her er de blitt forberedt for tjenesten i det offentlige rom. Lutret i ild.

På bildet sees Art Katz, som døde 28. juni i 2007. Han hadde en sterk og uredd profetisk tjeneste som gjaldt hele Kristi kropp.

Hvordan be for en nasjon i krise? Del 1

Floyd McClung (her sammen med kona Sally) gir gode råd for hvordan man kan be for nasjoner som er i krise. Rådene er så gode at jeg synes de burde bli tilgjengelige for flere enn de som leser engelsk, så jeg har forsøkt å oversette dem. For sammenhengens skyld tar jeg også med den innledende kommentaren til Floyd McClung. Sally og Floyd McClung driver et pionerarbeid i Sør-Afrika, hvor de utdanner misjonærer til virkelig frontlinje-misjon verden over:

Når en nasjon er i krise kan vi enten se hva Gud ser for den nasjonen, og stille våre hjerter og tanker på linje med Hans, eller vi kan bli overveldet av omstendighetene og tillate kynismen til å ta kontroll over vårt hjerte. Vi kan se hvordan Gud ser og ha tro, eller vi kan bare se ondskapen og tragedien uten at vi har evne til å skille - og miste troen. Det er ikke noe midt-imellom i hjertet til en kristen.

Sør-Afrika stod nylig foran en veldig seriøs krise den siste tiden. En velkjent politiker ble myrdet. Selv om to bønder har innrømmet drapet, og overgitt seg selv til politiet, så er drapet blitt utnyttet til å fyre opp rundt rasist-retorikken til en radikal politisk ungdomsleder. Det som har skjedd har berørt selve nerven i både de hvite og de svarte samfunnene. Det er en stor bekymring og frykt for at raseskillet i Sør-Afrika vil bli forsterket. Sårene til den gamle apartheid-tanken er blitt åpnet enda en gang. Den djupe smerten er kommet til overflaten. Alle vet at om landet går samme vei som Zimbabwe, som ligger rett her nord, vil Sør-Afrika bli kastet ut i økonomisk ruin og rasekonflikter. Det er frykt for at det kan bryte ut borgerkrig.

Hvordan skal vi respondere på en slik krise? Skal vi ta stilling og la vårt hjerte bli delt? Har Guds ord noe relevant å si oss inn i en slik situasjon som denne?

Profeten Daniel som vi leser om i Bibelen var bare en tenåringsgutt da han ble tatt til fange av de invaderende armeene fra Babylon. Som 16 åring er Daniel brutalt revet vekk fra sin familie og alt som var kjent og kjært for ham. Han ble sendt i eksil. Så tvunget til å tjene som slave for den mest brutale og onde personen som fantes på jorda. Daniel var omringet av demoniske religioner, avgudsdyrkelse, intriger i palasset, men han beholdt sin tro på Gud - og ble en politisk leder med stor innflytelse."

Med utgangspunkt i Daniels bok hjelper så Floyd McClung oss å be konkret og målrettet. Mer om det i neste artikkel, som kommer i morgen.

(fortsettes)

Når bloggen utsettes for angrep

I går ble bloggen utsatt for et bombardement av kommentarer fra en og samme person: 73 innlegg på litt i overkant av to timer. Innlegg fylt av banneord, sjikane og grove beskyldniger. Til tross for at jeg henviste til reglene for kommentarer, som finnes på høyre side av bloggen, og sa at jeg satte sluttstrek for ytterligere kommentarer fra vedkommende, drev vedkommende på. Til slutt stengte jeg for mulighetene til å legge igjen kommentarer. Selvsagt fremsto personen anonymt.

I dag har jeg åpnet igjen for muligheten til å legge igjen kommentarer. Vel vitende om at det hele kan starte opp igjen. Hvem har glede av å drive på slikt? Vedkommende fremstår selv som gudsfornekter, ledes tydeligvis av en sterk trang til å meddele, seg og anser det nærmest som en plikt å angripe og sjikanere kristne. Som kristen i dagens Norge kan man ikke vente seg noe annet. Det er slik det er blitt i dette landet.

Jeg takker alle dere som følger bloggen daglig. Takk for alle oppmuntringer dere gir i form av kommentarer på bloggen, eposter og telefoner. Takk til alle dere som ber. Bloggen fortsetter som før selv om det blåser friskt om dagen. Det er viktig med et åpent ordskifte, og her på bloggen har det vært ført mange gode samtaler. Det håper jeg fortsetter. De aller fleste skriver saklige, gode innlegg - vedkommende i går, med over 70 innlegg, hører heldigvis med til de få unntakene.

En opplevelse av Helligåndens ledelse

Det snakkes en del om åndelig veiledning, om det å ha en mentor, en medvandrer. Slikt tror jeg er positivt. Vi har alle noe å lære av mennesker som har gått et veistykke med Jesus, som har gjort seg erfaringer med Gud - gjerne gjennom lange perioder i ørkenen, deres tro er testet og prøvd. Mennesker som ikke bare snakker ut fra et teoretisk ståsted, men om erfaringsbasert tro. Selv har jeg hatt, og har, gleden av slike veiledere.

Men det finnes en mer pålitelig åndelig veileder enn det vi kan finne i noe menneske, uansett hvor mange år de har vandret med Gud. Det er Den Hellige Ånd. I Jesu egen undervisning om Åndens gjerning heter det blant annet:

"Men når Han, sannhetens Ånd, kommer, skal Han veilede dere til hele sannheten. For Han skal ikke tale ut fra seg selv, men det Han hører skal Han tale. Og Han skal forkynne dere de ting som skal komme. Han skal herliggjøre Meg, for Han skal ta av det som er Mitt, og forkynne det for dere." (Joh 16,13-14)

Helligånden leder oss i samsvar med Guds ord, aldri på tvers av Guds ord, aldri i konflikt med Guds ord. Alltid i samsvar.

Denne pinsen har for meg personlig vært forunderlig. Jeg har opplevd at Gud har talt veldig konkret inn i mitt eget liv, med hensyn til liv og kall, og mye av det jeg har gått å kjent på og undret meg over, er blitt avklart. Det har vært smertefullt også, for en del av dette har handlet om ting jeg personlig har måttet legge på Guds alter og la det ligge der. Det betyr at jeg også må la det ligge der, og ikke ta det frem igjen. Gud har talt på en slik måte at jeg har måttet omvende meg, og bekjenne synd.

Når jeg fikk gjort alt dette, opplevde jeg at Guds fred kom.

Det er slik når vi gjør det Herren vil, da kommer freden. Det er et godt vitnesbyrd om Helligåndens arbeid i oss. For freden er en frukt av Helligånden.

Og når jeg tenker over det er det faktisk godt å ha lagt fra seg noe av den byrden jeg har gått med så lenge. Den byrden har handlet om et veivalg. Jeg har ikke helt klart å få med meg hva dette veivalget innebar. Årsaken er nok at jeg har sittet for mye fast i det som har vært. Jeg har ikke klart å se at Herren har fordjupet visse ting hos meg, og har bedt meg samtidig om å la noe av det som har vært, ligge igjen. Jeg innser at det som det frem til nå har handlet om tilhører en tid som var, ikke som er og som skal komme.

Tyskere i Bremen bøyer kne under gråt og omvender seg fra sin synd

Flere menigheter i Bremen i Tyskland har invitert den amerikansk-jødiske evangelisten, Michael L. Brown (bildet), til en møteserie denne pinsen. Deres inderlige ønske og bønnebegjær er en besøkelsestid for Bremen, hvor mennesker møter Gud, liv blir forvandlet og mennesker blir frelst.

Brown, som er kjent fra vekkelsen i Pensacola forteller via sin Facebook side at møtene i Bremen er "herlige. Jeg preket fra Jesaja kapitel 6, og kalte så mennesker til å komme fram for en betingelsesløs overgivelse til Gud og Hans hensikter. Omtrent alle de tilstedeværende responderte, og ropte ut til Gud. Vi la våre hender på alle og ba for dem."

Dette var rapporten fra møtene lørdag kveld. De som var tilstede var så berørt av Gud at Brown og hans team ikke kunne forlate møtet før klokken 23.00. På møtene i dag fortsatte det, Brown skriver:

"Søndag morgen i Bremen var herlig! Etter at hundrevis kom frem til forbønn, ble plattformen fylt av mennesker som ville omvende seg og som bekjente sitt frafall. Noen grep mikrofonen og bekjente gråtende sine synder offentlig. Faktum er at det kom flere enn de som satt igjen i salen."

Hos Jesus - bare hos Jesus

På pinsedagen finner jeg meg selv syngende denne sangen:


Hvor finner vel hjertet sin saligste ro?
Hos Jesus - bare hos Jesus!
Hvor finnes den grunnfaste klippe for tro?
Hos Jesus - bare hos Jesus.

Hvor finner du kilden med levende vann?
Hos Jesus - bare hos Jesus!
Hvor finner du brød midt i ørkenens sand?
Hos Jesus - bare hos Jesus!

Hos Jesus - hos Jesus
der trives min sjel så usigelig vel.
Det kan ei forklares, men bare erfares
hvor salig det er hos Jesus.

Hvor finner du hvile når sjelen er trett?
Hos Jesus - bare hos Jesus!
Hvor finner du kraft som gjør vandringen lett?
Hos Jesus - bare hos Jesus!

Hvor salves din sjel med Den Hellige Ånd?
Hos Jesus - bare hos Jesus!
Hvor knytter du kjærlighets hellige bånd?
Hos Jesus - bare hos Jesus!

Hos Jesus - hos Jesus
der trives min sjel så usigelig vel.
Det kan ei forklares, men bare erfares
hvor salig det er hos Jesus.

Hvor samles den gjenløste skare en gang?
Hos Jesus, hjemme hos Jesus!
Hvor skal vi oss fryde en evighet lang?
Hos Jesus, hjemme hos Jesus!

N.L.Ridderhof, 1890

Si meg: finnes det noe herligere, skjønnere enn Jesus? Den Hellige Ånds fremste oppgave er å gjøre Jesus stor! Ånden er kommet for å kaste glans over Jesus!

Samarbeide om verdensvid misjon og bønn

Youth with a Mission - eller Ungdom i Oppdrag - fyller 50 år i år. Ungdom i Oppdrag er en bevegelse født i bønn, og nå kobler den seg sammen med en annen bevegelse født i bønn - International House of Prayer. Slikt blir det eksplosiv evangelisering av!

Dagen/Magazinet kunne i sitt helgebilag "Velsignet helg" i går fortelle om grunnleggeren av det internasjonale bønnehuset i Kansas City, Mike Bickle, som ganske nylig besøkte grunnleggeren av Youth with a Mission, Loren Cunningham, på Hawaii.

Ungdom i Oppdrag driver i dag arbeid på mer enn 1000 steder i over 150 land, med nærmere 1600 mennesker i staben. Bønnehuset i Kansas City som har mennesker som ber 24 timer syv dager i uken året igjennom, har forpliktet seg til å be for arbeidet til Ungdom i Oppdrag. Overalt hvor Ungdom i Oppdrag arbeider vil dette bli dekket i bønn. I tillegg har det internasjonale bønnehuset besluttet at de vil støtte misjonsarbeidet til Ungdom i Oppdrag.

- Enhver by eller nasjon eller prosjekt dere går inn i, vil vi dekke med bønn. Dette er ikke bare en broderlig oppmuntring. Det er en dypt alvorlig forpliktelse og vi holder oss oppdatert til enhver tid om hva som skjer verden over i arbeidet deres, sa Mike Bickle i forbindelse med samlingen på Hawaii.

Han la til:

- Jesus linket enhet i kirken til evangeliseringen av folkeslagene. Vi kan gjøre noe sammen som vi ikke greier alene. Jeg tror Jesus kommer med en ny enhet slik at alle gavene i Hans kropp i alle folkeslag i alle generasjoner, fungerer sammen. Guds kjærlighet kan bare fullt ut forstås i dette fellesskapet.

Det skal bli veldig spennende å følge dette nye samarbeidet framover. Det er så flott at en misjonsbevegelse og en bønnebevegelse kobles sammen på denne måten.

På bildet ser vi Loren Cunningham sammen med Mike Bickle.

Pinsefestens høytid, del 3

Kirkens tid er også Åndens tid. Apostlenes gjerninger kunne likesågodt vært kalt Helligåndens gjerninger, for det er jo Ham vi leser om fra begynnelse til slutt. Og Åndens gjerning slutter ikke med kapitel 28. Den har fortsatt gjennom hele kirkens historie. Mens Jesus var begrenset av tid og rom, mens Han var her på jord, er Helligånden allesteds nærværende.

Ånden gir gaver til sin kirke, som Han virker gjennom. Både nådegaver og tjenestegaver.

"Det er mange forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme. Det er mange forskjellige tjenester, men Herren er den samme. Det er mange forskjellige kraftige gjerninger, men Gud er den samme som virker alt i alle." (1.Kor 12,4-6)

Så listes de opp en etter en disse gavene:

* Visdoms ord ved Ånden
* Kunnskaps ord ved Ånden
* Tro
* Nådegaver til å utføre helbredelser
* Kraft til å gjøre undergjerninger
* Profetisk gave
* Nådegaven til å prøve ånder
* Forskjellig slags tunger
* Tydning av tunger

Dette er listen som gis i 1.Kor 12, du finner en annen liste i Rom 12,4-8. Der nevnes det:

* profeti
* ulike tjenester
* læretjeneste
* oppmuntringstjeneste
* de som gir generøst
* lederansvar
* barmhjertighetstjeneste

For alle disse gjelder ordene fra 1.Kor 14,1: "... og søk med iver etter de åndelige gaver ..."

Men kirken lider av mangelsykdommer. Den har lite av disse gaver. Kan svaret på det finnes i Jak 4,2: "Dere kjemper og kriger, likevel har dere ikke, fordi dere ikke ber."?

Tyrkia - verdens største unådde nasjon, del 4

De protestantiske misjonærene som kom til Tyrkia, havnet midt oppe i en kompleks mosaikk av religiøs spenning og splittelse. I de ulike forsamlingene i Mardin fantes det også kristne som så på de indre spenningene med stor sorg. Blant disse fantes det slike som villig tok imot budskapet om Kristus som den som bryter ned skillemurer. I vår egen tid, som karakteriseres av synkretisme og forsiktige uttalelser i spørsmål om teologi, er det vanskelig å forestille seg den intensitet som rådet grunnen på det religiøse området i Tyrkia på det tidspunkt da de protestantiske misjonærene tok opp sin pionervirksomhet. Det var et kraftfelt som ved det ene ekstrempunktet kunne få mennesker ut fra lojalitet og iblant frykt dra igang ondskapsfulle disputer og stridigheter mot de som tenkte annerledes, mens det ved det andre ekstrempunktet kunne lede til selvplageri og ekstrem askese. Den utenombibelske og greske forestillingene om at sann tro handler om å undertrykke kroppen slik at sjelen frigjøres for å få et nærere forhold til Gud, hadde stor innflytelse blant de kristne forsamlingene.

I de gamle klostrene rundt Mardin fantes det gode muligheter for å undertrykke det kroppslige. Nær Deyr-ul-Umur-klostrets kapell fantes det underjordiske grotter som ble brukt til faste- og bønn. I blant kunne munker la seg mures inne i disse grottene og tilbrakte flere uker i strekk. Noen av disse grottene var så smale at man bare kunne stå, andre var det bare plass til å ligge. Man kunne i hvert fall ikke lide av klaustrofobi, når inngangen ble murt igjen!

En munk ved navn Baulus Bursam var en av disse selvplagerne. Han pleide å bære et belte med spiker hvor spikrene vendte inn mot kroppen. Baulus Bursam tilbrakte lange tider i de underjordiske grottene ved klostret som lå nærmest Midyat. Han brukte også å spenne et rep i grotten som han kunne kaste seg mot om han ble overveldet av søvn, slik at han kunne fortsette bønnene.

Når det etter en tid kom Bibler til klostret begynte Bursam på egen hånd å lese den. Det førte til at han kom frem til en levende tro på Kristus. Lik Martin Luther noen århundre tidligere innså han plutselig at hans egne gjerninger ikke kunne føre ham nærmere en hellig Gud. Da han i Kristus hadde vunnet en ny frihet kastet han spikerbeltet. Men arrene ble ikke borte. I 1896 led han martyrdøden. I de siste årene han levde brukte han ofte å peke på arrene for å understreke forskjellen mellom død religiøsitet, bygget på tomme gjerninger, og den frie og fulle frelsen i Kristus.

(fortsettes)

Vær på vakt mot Herodes' surdeig - den politiske kristne, del 2

Omkring år 312 etter Kristus, under keiser Konstantin (bildet), gjør kirken sitt første virkelige kompromiss med en politisk leder, som på sin side nok ønsket å gjøre det beste for kirken. Den politiske plattformen syntes å være god:

* Slutten på forfølgelsen av de kristne
* Den kristne tro blir akseptert som lovlig religion
* Flere hedenske religioner forbys
* Skattereduksjoner for kristne i tjeneste
* Kristne skulle få ha egen eiendom
* Lovnader om nasjonal fred og stabilitet

Hvem skulle vel ikke ha støttet et slikt politisk program som sikret legaliseringen av den kristne tro? Som ville ha sørget for at den grusomme forfølgelsen av de kristne opphørte?

Eusebios, kirkehistorikeren, skriver i sitt verk: "Hele jorden, fra solens oppgang til dens nedgang, i både nord og sør, ble de ført inn under et fredlig styre. Menneskene ble befridd fra all skrekk for dem som tidligere hadde plaget dem. De feiret lysende festdager. Alt var fylt av lys. De som forut var engstelige så nå med leende ansikt og strålende øyne på hverandre. Med dans og lovsang i byen og på landet priste de først og fremst Gud, altets konge, for slik hadde de blitt opplært, og dernest priste de den gudfryktige keiseren og hans fortreffelige sønner.De gamle plagene kom man ikke lenger i hu, all gudløshet var glemt, man nøy av dagens lykke og ventet på det som ennå skulle komme. Overalt så man på den seierrike keiserens milde lover og forordninger som et bevis på hans sanne fromhet." (Oversatt fra Eusebios: Kyrkohistoria, Artos forlag, side 339)

Eusebios er ingen kritisk historiker, hans begeistring for keiseren og ikke minst keiserens sønner, skiller tydelig igjennom i det han skriver. Hadde Eusebios hatt evnen til å se litt lenger frem ville han kanskje ha sett hvor ødeleggende denne alliansen med keiseren ble, for den kristne kirke.

For senere i historien, skulle en mann som Augustin, vende seg til den daværende politiske makten for å befeste kirkens makt, og undertrykke meningsmotstanderne. Augustin lanserte tesen om "den rettferdige krig", et begrep hvis konsekvens førte til at millioner av mennesker er drept opp gjennom historien. Mer om dette i neste artikkel.

(fortsettes)

Pinsefestens høytid, del 2

I forbindelse med pinsefestens dag i Jerusalem oppfylles Joelprofetien om Åndens utøselse over alt kjød. Som en følge av at Ånden kommer over de 120 som sitter ventende og bedende på Øvresalen, er at "deres sønner og deres døtre skal profetere, deres unge menn skal se syner, deres gamle menn skal drømme drømmer..." (Apgj 2,17)

Når apostelen Paulus skriver til den kristne forsamlingen i Korint, skriver han:

"For Guds rike består ikke i ord, men i kraft." (1.Kor 4,20)

Pinsen innevarsler at Jesu disipler ikles kraft fra det høye.

"Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere ..." (Apgj 1,8)

Det er ingen tvil om at det er dette vi fortsatt trenger! Mye av det vi driver med fremstår kraftløst, tilsynelatende uten eller med svært mangelfull påvirkningskraft. Så annerledes de 120 ble etter pinseunderet. Fryktsomheten forsvant, og ble byttet ut med en djerv frimodighet. De åndsdøpte disiplene forkynte frimodig Kristus som korsfestet, død og oppstanden, og satte hele den daværende kjente verden på hodet.

Hos oss blir det mye ord, og lite kraft.

På vei til et arbeidsutvalgsmøte i Nasjonalt Bønneråd på Grimerud i går hørte jeg på "Sånn er livet" på P2. Der var det et lite innslag om hvorfor vi feirer pinse. Journalisten hadde gjort jobben sin med å spørre en del personer ute på gaten. Ikke en eneste av dem kunne svare. Ei ung jente fortalte at hun hadde lurt på hvorfor man feiret pinse, og hadde spurt familien til råds. Ikke en eneste en av dem kunne svare!

Så spør journalisten en prest. Han nevner Nytestamentes pinseberetninger og forsøker å fortelle hva som faktisk skjedde. Han nevner "ildtunger" som "setter seg på disiplene", og journalisten spør: "Ildtunger? Hva er det?" Presten blir svar skyldig. Han svarer: "Ja si det, hva er det egentlig?" Nå er det slett ikke så enkelt å svare så folk forstår i et hastig radiointervju som dette, men likevel.

Når selv presten ikke har noen erfaring med pinsen, kan vi ikke forvente at kirkefremmede skal forstå hva det dreier seg om. Men heldigvis er ikke dette med pinse bare noe teoretisk, men er i aller høyeste grad noe som kan erfares. Den erfaringen er ikke forbeholdt noen spesielt utvalgte. Profeten Joel sier at Herren ønsker å utøse sin Ånd over alt kjød. Hva er alt kjød? Det er alt kjød det. Alle mennesker. Det betyr deg også. Har du erfart Åndens dåp i ditt liv? Jesus sa:

"For Johannes døpte jo med vann, men dere skal bli døpt med Den Hellige Ånd ..." (Apgj 1,5)

Pinsefestens høytid, del 1

For å hjelpe oss til å få litt bedre innblikk i av Herrens høytider som kalles pinse - eller Shavout på hebraisk - har jeg hentet informasjon fra nettsiden til Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem. Artikkelen er skrevet av Jim Schutz:

Den bibelske Shavuot festen (bokstavelig betydning: “syv/uker”) er en av de tre viktige “Herrens fester” sammen med Påsken og Løvhyttefesten. Under Tempelperiodene valfartet jødiske menn til Jerusalem for å gi førstefruktsofre. Høytiden blir også referert til som ”kornhøstens tid” (2. Mosebok 23:16) og ”førstegrødens dag” (4. Mosebok 28:26). Høytiden fikk navnet Pentacost (Pinse) av gresktalende jøder fordi den kommer nøyaktig 50 dager etter Påske (eller syv uker etter påskens andre dag). Selv om pinsen er mye kortere (en dag i stedet for syv) og virker som den er mindre kjent enn de to andre festene, er den ikke mindre rik i bibelsk, historisk og profetisk betydning.

Påsken kommer tidlig på våren i tiden for innhøstingen av bygg, mens Shavout faller sammen med innhøstingen av hvete i begynnelsen av sommeren. Hver av de 49 dagene mellom Påske og Shavout (Pinse) markeres ved en prosess kalt ”telling av omer” i følge 3. Mosebok 23:15-16. En omer er et spesielt mål for korn, i dette tilfelle bygg, som ble gitt til Gud hver dag sammen med en spesiell velsignelse. Bare når dette var fullført kunne en ”ny kornsort” bli ofret. På pinsedagen ble et førstefrukts ”svingoffer” laget av to brød som inneholdt spesielt raffinert, men syrnet hvete. Dette symboliserte helliggjørelsen av hele høsten innfor Gud og uttrykte avhengighet av Ham for forsørgelsen i fremtiden. Mer enn bygg – ble den siste kornsorten i høstsesongen i Israel, hveten, ansett for å være et universelt hovedprodukt for menneskeheten, en gave fra himmelen for å kunne overleve. Enkeltfamilier kunne også gi sine førstefrukts Tempelofringer av hvete, bygg, druer, fikener, granatepler, oliven og dadler.

Basert på utregninger i 2. Mosebok, tror man at Shavout også var den dagen da M oses mottok de 10 Bud fra Gud. Etter at ødeleggelsen av Templet i år 70 e.Kr. gjorde førstefrukt ofringene umulige, var det denne siden ved festen som ble sentral. Torahen ble ansett å være ”ketubaen” eller ekteskapskontrakten mellom Gud og det israelske folket.

Mens det har vært krevet av jøder fra enhver generasjon at de skal anse seg selv som personlig utfridd fra slaveri under påskefeiringen, skal de under Shavout-festen anse seg selv for å ha opplevd å ha stått ansikt til ansikt med Gud på Sinai som del av det å være Guds spesielle folk – Israel. I påsken ble de satt fri fra slaveri, men i pinsen ble de kalt til nærhet med Gud og vist hvordan de skulle leve for Ham som et forent samfunn. Til ære for denne gaven fra himmelen og delvis fordi man tror at israelittene falt i søvn mens Moses mottok Torahen, vokste den tradisjonen frem at man holdt seg våken hele natten før den 50. dagen og leste Torahen. Mange ortodokse jøder i Israel overholder stadig denne tradisjonen.

En annen levende tradisjon knyttet til Shavout som utviklet seg mens jødene var i diasporaen, er lesingen av Ruts bok. Dette skyldes delvis fordi beretningen om Rut fant sted mellom innhøstingen av bygg og hvete. Men mer enn det, Rut står frem som en ikke-jøde som frivillig valgte å elske Israel og Israels Gud og gi sitt liv for dem. Ved å gjøre dette ble hennes liv lik et førstefruktsoffer av det beste hun kunne tilby, fullt ut akseptabelt for Gud, da hun ble uatskillelig bundet til Israels kall og skjebne. Kong David som man tror både ble født og døde under Shavout, var Ruts oldebarn. Selv Messias vil derfor være blant hennes avkom.

I dag er Shavout i Israel en festtid for både religiøse og sekulære jøder. Ved at de kom tilbake til landet ble det mulig å gjenoppta feiringen av innhøstingsaspektet ved denne festen. Kibbutzer og moshaver arrangerer sine egne førstefruktsfeiringer med sang og dans. Mange israelere pynter sine hjem med grønt og blomster. Familier spiser meieriprodukter i stedet for kjøttmåltider og gleder seg over overfloden av tilgjengelige frukter, nøtter, grønnsaker og meieriprodukter samtidig som de minnes løftet om et land som flyter av melk og honning. Ortodokse jøder og yeshiva-studenter synger og danser gjennom natten, mens de leser store deler av Torahen med stor glede og forventning.

For kristne ble de bibelske og historiske sidene ved Shavout/Pinse enda mer meningsfylte. I nytestamentlig tid eksploderte Jerusalem fra sitt normale innbyggertall på rundt 600.000 til flere millioner siden jødiske pilegrimer fra andre steder i Israel og fjerne land kom til byen i lydighet mot Torahen. På den dagen da Torahen var blitt overgitt, da ”pinsefestens dag var kommet” (Ap.gj. 2:1) og de to brødene ble ofret til Gud, ble den Hellige Ånd gitt til disiplene og Torahen (loven) ble skrevet på deres hjerter. De to syrede brødene, som ble bakt i henhold til en nøyaktig prosedyre, er forstått å skulle representere jøder og hedninger sammen.

Akkurat som 3.000 israelitter døde i dom over avgudsdyrking og ulydighet ved Sinai, omvendte 3.000 seg og profeterte og mottok den Nye Pakt på pinsedagen.. Derved ble de førstefruktsbærere av de ”gode nyhetene” til hedningene, som ikke kjente Gud og Hans veier. Alt dette ble mulig fordi Jesus, Davids sæd, Selv var førstefrukts hvetekornet som ble ofret for menneskehetens synd.

På samme måte som Rut, blir kristne fra alle nasjoner utfordret i det Nye Testamentet til å se seg selv som podet inn på Israels guddommelige skjebne og å ta del i Guds kjærlighet til det jødiske folk. Uheldigvis har ikke dette vært det varige vitnesbyrdet som jødene kunne se gjennom kristendommenes historie opp gjennom århundrene.

Svensk nettverk åpner for norske medlemmer

Det svenske Nätverket for klassisk baptism og kristen tro, tar nå også opp medlemmer fra andre land. Medlemstallet nærmer seg nå 80 medlemmer. Det er å håpe at flere nordmenn som deler nettverkets teologiske ståsted melder seg inn.

Det pågår for tiden en meget interessant debatt, ikke bare om spørsmålene om ekteskap, men også andre brennbare teologiske spørsmål, i Sverige for tiden. Blir du medlem kan du ta del i denne. Spørsmålene er ikke mindre aktuelle for kristne i Norge.

Det skal bli spennende å se hvordan dette nettverket utvikler seg, og om det kan bli "forbrødring" over landegrensene, med tanke på fremtidig samarbeide. Vi er flere som tenker noen tanker om hva som må gjøres i den situasjonen vi befinner oss i med hensyn til at man mer og mer avviker fra Guds ord.

Vær på vakt mot Herodes' surdeig - den politiske kristne, del 1

Vi hører stadig noen henvise til fariseerne. Ordet er nærmest blitt et skjellsord. Og Jesus advarte mot det Han kalte "fariseernes surdeig". Men har du hørt om "Herodes' surdeig"?

Det var Dean Taylor, redaktøren av "The Heartbeat of The Remnant", som gjorde meg oppmerksom på Markus 8,15. Jeg har ikke vært oppmerksom på dette skriftstedet:

"Da svarte Han dem og sa: Vær på vakt, og vokt dere for fariseernes og Herodes' surdeig."

Dean Taylor nevner dette skriftstedet i forbindelse med noe som skjedde i forrige måned, og som vakte stor oppsikt i USA. Da brøt Goshen College, en meget anerkjent privatskole, drevet av mennoniter, en 116 år gammel tradisjon. Da årets basket- og baseball kamper skulle begynne, reiste elevene seg og erklærte sin lojalitet til det amerikanske flagget. Det hele var uhørt, og en skandale i mennonitenes historie. Ikke en eneste gang i skolens 116 årige historie hadde noe slikt skjedd. Så vakte det da også nasjonal oppmerksomhet. Anabaptister har ikke for vane verken å stemme ved valg, eller uttrykke sin lojalitet til en nasjonalstat ved å hedre flagget på den måten amerikanerne gjør.

For Dean Taylor, som representerer historisk anabaptisme, var dette sjokkerende. Og jeg har ingen problemer med å forstå ham, eller dele hans syn. Men sammenblandingen av stat og kirke er etter hvert blitt så vanlig, og så sterk, at få kristne ser ut til å reagere på det. Det til tross for at Jesus sa at "Mitt rike er ikke av denne verden" (Joh 18,36)

Kanskje er årsaken til at det er blitt slik at vi ikke har fått med oss det Jesus sier i Mark 8,15. Han sier jo faktisk: "Vær på vakt", ja Han forsterker dette ved å gjenta: "Vokt dere ..." Og hva er det vi skal være oppmerksomme på? "Fariseernes surdeig", ja det forstår de fleste hva innebærer, men Jesus sier noe mer. Han taler også om "Herodes' surdeig". Hva er dette?

Herodes representerer statsmakten, han representerer den verdslig politiske tenkningen. Jesus taler om at den er som en surdeig. I dag ville vi snakke om "gjær", og vi vet hva som skjer når vi bruker gjær og skal lage brød. Deigen eser. Slik også med denne makten. Når den får tak på oss, vil den etter hvert også styre vår måte å tenke på.

Mange kristne snakker om at vi må engasjere oss politisk, og at det finnes kristne i ulike partier. Men finner vi noe sted i Det nye testamente at kristne engasjere seg politisk, og kjempet for nasjonalstaten? Jeg strever med å finne dette noe sted i Det nye testamente. De skriftstedene som brukes for å rettferdiggjøre dette handler om Guds rike, ikke denne verdens riker. Med mindre noen klarer å overbevise meg om det motsatte, kommer jeg ikke til å stemme ved neste valg.

I en serie artikler skal vi se nærmere på hva som skjedde med kirken etter keiser Konstantin, i det vi kan kalle historien om den politiske kristne.

(fortsettes)

Gud har skapt oss med en hunger etter Ham

Don Murphy (bildet) er en venn fra Tucson i Arizona, USA. Han driver et veldig interessant nettsted for de som er interessert i både anabaptistisk historie og teologi, og har også egne samlinger i sitt hjem. Han er far til Naomi, som er funksjonshemmet. Naomi, som nå er 49, har bodd sammen med faren og moren, Michi, siden hun ble født. Men 8. mai flyttet hun hjemmefra for aller første gang og inn i egen bolig. I et brev jeg mottok i dag skildrer han hvordan livet er blitt for de tre etter dette. Naomi har vært så heldig å få en leilighet ikke så langt fra sine foreldre, og de møtes nå på søndager for å gå i kirken sammen, og spise middag etter gudstjenesten.

I brevet i dag skriver Don om sult. Jesus snakker jo i Bergprekenen om at vi er salige om vi hungrer.

"Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal bli mettet." (Matt 5,6)

Don skriver:

"Gud har skapt vår sjel slik at den hungrer etter tilfredsstillelse lik en sultende mann leter etter mat... Å leve i Guds vakre rike, under Jesu kongedømme, er motsetningen den ordinære måten å oppnå tilfredsstillelse på. Når vi blir borgere av Guds rike, mens vi er her på jorda, ved å underordne våre liv til å ha fellesskap med Jesus og følge Hans lære og undervisning, mottar vi et helt nytt liv, et liv i Gud. Det er det evige livet som Jesus er kommet for å gi oss. Det er det eneste liv som tilfredsstiller våre innerste behov og lar oss erfare et forunderlig fellesskap, et liv i kjærlighet, verdi, betydning og sikkerhet."

Jeg ville dele dette med deg, for jeg kjenner på en djup takknemlighet for det vi har i Jesus.

VIKTIG OPPDATERING: Kinesiske myndigheter har nettopp dømt fire pastorer fra Henan-provinsen til ett års arbeids- og omskoleringsleir. For flere opplysninger se:
http://www.martyrkirkensvenner.blogspot.com

Britisk politi frafaller tiltale om homohets

Politiet i Workington i Storbrittania har tatt til fornuft. Tiltalen mot den 42 år gamle gatepredikanten, Dale McAlpine, som jeg har skrevet om på bloggen tidligere, er frafalt. Som kjent ble Dale McAlpine arrestert i forbindelse med at han leste fra Bibelen på åpen gate, og sa at homoseksualitet er synd. På bloggen har jeg offentliggjort en film som ble tatt opp med skjult kamera, som viser hva som skjedde under arrestasjonen.

Selv om anklagene mot Dale McAlpine nå er frafalt vurderer McAlpine, som tilhører en baptistmenighet i Workington, å gå videre med saken for å forsikre seg om at noe lignende ikke skjer igjen. Dale McAlpine har drevet med gateevangelisering i Workington i mange år. Dette er første gang han blir arrestert.

Tilfellet Dale McAlpine er ikke enestående i Storbrittania de siste årene. Nylig ble også en amerikansk gatepredikant arrestert for det samme.

Gjennom bloggen: http://www.martyrkirkensvenner.blogspot.com til å følge nøye med på hva som skjer med hensyn til religionsfriheten i Storbrittania fremover.

Se også:

http://www.vl.no/verden/article22934.zrm

http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=212877

Sørstatsbaptistene sender ut 71 nye misjonærer

71 misjonærer og 17 prester ble ordinert til tjeneste for Sørstatsbaptistene i USA og Canada på en misjonsgudstjeneste i Lenexa i Kansas søndag 16. mai.

Pastoren i Lenexa Baptist Church, Steve Dighton, kunne ønske en stor forsamling velkommen til høytideligheten. 1000 personer deltok på misjonsgudstjenesten. Det gjorde også et kor bestående av 130 personer, i tillegg til orkester og solister.

Misjonærene som nå sendes ut vil tjenestegjøre i 32 amerikanske stater, og i to canadiske provinser.

Interimpresidenten i misjonsstyret for Sørstatsbaptistene, Richard Harris (bildet) hadde gleden av å tale til den store forsamlingen. Han talte med utgangspunkt i Jesu ord i Joh 14,12:

"Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Den som tror på Meg, han skal også gjøre de gjerninger Jeg gjør. Hans skal gjøre større gjerninger enn disse, for Jeg går til Min Far."

I sin tale sa Harris blant annet:

"Gud ønsker at hver misjonær skal ha en framgangsrik tjeneste. Når Gud gir deg en visjon, da trenger du å bevege deg ut. Jeg vet ikke om noe som er viktigere i din tjeneste enn å be: Herre, la er det Du vil gjøre i meg og gjennom meg i de kommende dager, måneder og år?"

Richard Harris minnet den store forsamlingen om at 258 millioner amerikanere er evig fortapt uten Jesus, det vil si tre av fire nord-amerikanere. Så høsten er stor, og arbeiderne få.

"Sørstatsbaptister i menigheter, ulike sammenslutninger og områder, som i Kansas, Nebraska og Missouri har ofret for å gjøre det mulig å sende dere ut. Dere sendes ut for å utgjøre en forskjell mellom himmel og helvete, for å utgjøre en forskjell for Guds rike."

Interimpresidenten for misjonsstyret for Sørstatsbaptistene oppmuntret de nye misjonærene til å ha tro:

"Det er trist med alle de som ikke forventer store ting av Gud. De går gjennom livet og tjenesten og forventer aldri noen gang at Gud skal utføre mirakler i deres liv. Bli ikke som dem. I dag er det en ny begynnelse for deres liv og tjeneste.