Da bibelundervisningen ble avsluttet torsdag, vendte de koreanske kristne tilbake til sine hjemplasser, og tok vekkelsens ild med seg. I nesten samtlige presbyterianske menigheter over hele Korea spredte vekkelsen seg. I Pyangyang fortsatte de å holde spesielle sammenkomster i en måneds tid. Enkelte skoler la ned undervisningen i flere dager fordi barna ba, bekjente sine synder og gråt for Guds ansikt.
Hundrevis av mennesker ordnet opp i alt det gale de hadde forvoldt andre. Over alt i Pyangyang så man mennesker gå fra hus til hus for å be om tilgivelse for ting de hadde gjort, og ting som var stjålet ble gitt tilbake, både til kristne og buddhister. De som var kommet under Åndens ransakende lys og var blitt overbevist om sin synd fikk ingen ro, før de hadde ordnet opp i det de hadde forvoldt andre. I noen få tilfeller kom noen i kraftig syndenød, men de var så skamfulle og sta at de nektet å bekjenne sin synd. I alle disse tilfellene skjedde det at disse syndene likevel ble avslørt og det skjedde offentlig, og disse forlot kirkene de tilhørte med skam. Noen av dem kom aldri tilbake.
I 1907 ble tusenvis av kristne undervist om et seierrikt kristenliv, hvordan de skulle tjene Gud og faktisk også hvordan de skulle forberede seg på å bli martyrer. Det er forunderlig å tenke på i dag, når vi vet at Nord-Koreas kristne mer enn mange andre har måtte gi sine liv og dø på grusomste måte ene og alene fordi de har trodd på Jesus som sin Frelser og Herre. Men Gud visste hva som skulle skje, og allerede under denne vekkelsen forberedte han mange på å gå lidelsens vei.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar