En forbeder

I en serie artikler har jeg skrevet litt om bakgrunnen til Abram Poljak (bildet), som grunnla den første messianske menigheten i Jerusalem i moderne tid. Her er en liten smakebit av noe han har skrevet:

De som ber gjør under - når de ber i sannhet og ikke bare lager ord. "Når dere ber, skal dere ikke ramse opp mange ord likesom hedningene, for de tror at de blir bønnhørt når de bruker mange ord. For deres himmelske Far vet hva dere trenger til før dere ber ham." (Matt 6,7)

Vår Far vet hva vi trenger, og tillater ikke at vi foreskriver han noe. Han gjør bare det Han vil og det som er etter Hans frelsesplan, Hans visdom. Han velsigner hvem Han vil , det Han vil og når Han vil. For oss er det bare å vente på Hans velsignelse.

Derfor skal vi ikke be på kommando og ikke lage mange ord. Våre bønner må komme ut fra hjertet og ikke ut fra forstanden. Det er ikke vi som skal be, men "Kristus i oss - håpet om vår herlighet."

Bønn og kjærlighey er ett. I sannhet kam vi bare be for det som vi elsker og det som vi har omsorg for. Bønn er en kjærlig, omsorgsfull, helbredende og guddommelog hjelp, som flyter til hvert menneske eller sak som vi ber for.

Bønn uten kjærlighet er skyer uten vann og trær uten frukt. (Jud 12)

De store forbedee har mye kjærlighet, og alle deres bønner blir oppfylt, er bønnhørt for når de ber uttaler de bare det som Gud gjør allerede. "For Herren gjør ikke noe uten at han har åpenbart sine skjulte råd for sine tjenere profetene," sier Amos (3,7)

Gud utfører heller ikke sine velsignelsens rådslutninger, uten at Han på forhånd har gjort det kjent for sine barn. Herren beslutter en sak og legger det på hjertet til sine utvalgte. Disse blir innvendig tvunget til å be for dette, og mens de ber, utfører Herren saken. For deres bønner åpner nemlig Hans velsignelsens kilde, og velsignelsens strømmer flyter til den velsignede og bringer lys, kraft, seier og herlighet. Bare den som kan elske, er et Guds barn, en Guds tjener, et verktøy for Gud - en forbeder.