I formiddag ringte telefonen. I den andre enden var søster Tatiana fra Hl. Elisabets kloster i Hvite-Russland. Dette ortodokse klostret står mitt hjerte nært. Her vises Kristi kjærlighet i praktiske handlinger overfor de mest utsatte og svake gruppene i samfunnet: de psykisk syke, de funksjonshemmede, alkoholikerne. En dag håper jeg å besøke dem, og se denne kjærlighetens oase i et ellers kaldt kommunistisk samfunn som Hvite-Russland fortsatt er.Begynnelsen av fastetiden er en tid hvor tilgivelsen understrekes sterkt. Vi lærer å be i Herrens bønn: "Forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere." Det er en bønn jeg stadig må be. Jeg tenker på David. Når hans synd kom for dagen, unnskyldte han seg ikke. Han sier det slik i Salme 51:
* Mine overtredelser (v.1)
* Min synd (v.4)
* Mine overtredelser (v.5)
* Min synd (v.5)
* Mine synder (v.11)
* Mine misgjerninger (v.11)
Bare et menneske som Den Hellige Ånd har åpnet øynene for kan komme med en slik erkjennelse. Men det er slik at jo nærmere vi kommer Jesus, jo djupere blir erkjennelsen av vår egen uverdighet og synd. Da handler det ikke lenger om de andre, da handler det om meg.
Og da handler det også om den forunderlige Guds nåde, som er så mye større enn våre største synder.
De som kommer til Hellige Elisabeths kloster kjenner sin synd. Mange av dem er merket for livet av det liv de har levd. Men i klostret møter de ingen fordømmelse. De møter nåden. De møter den favnende Gud som sendte sin Sønn til soning for all verdens synd. Og som tilgir raust og uten krav om noe annet enn at vi vender om, og vender oss til Ham.
Jeg har møtt noen av nonnene fra Hellige Elisabeths kloster. De er en inkarnasjon av nåden. Gjennom det uselviske livet de lever ser man Jesus. De har selv opplevd tilgivelsens under, og lever i tilgivelsens nåde. Da blir det liv - og salighet.
Idag føler jeg så stor nød over alle som ikke våger å bli helt åpen for Jesus.
SvarSlettNøden har brakt meg til å dele hvordan jeg bekjenner min synd til Jesus.
Jesus vet alt, så å tro at vi kan skjule noe for Han skaper bare ett dårlig forhold til Han, det hjelper ikke å si at man gjør alt bra mens Jesus ser at man sliter med sitt liv.
Når nøden blir stor i hjerte tar jeg en samtale med Jesus i full ærlighet om alt som finnes av problemer også det mest skamfulle om det kommer opp, jeg kan ha skuffelse over mange ting i mitt liv og over jordens mennesker som muslimer som skader kristne noe som lager ett uforsonlig hjerte i meg som Jesus må rense for smerte.
Etter å ha bekjent alt av skam om det er kroppslig,følelser eller tanker så kjenner jeg hvordan Jesus elske min ærlighet for kjærligheten er like stor som før jeg lot smerten styre. Etter bekjennelsen kommer en ny nød i hjertet å elske alle mennesker som Jesus elsker meg,da kjenner jeg bots øvelsen i å åpne mitt hjerte å elske som Jesus med stor nød. I denne fasten håper jeg mange legger alt fremfor Jesus så du kan starte ett nytt liv med å elske menneskene som Jesus med å kjenne den nøden i hjerte som bare må føle dyp medfølelse for dem som sliter i sin smerte synd i verden. Jesus kjærlighet kan alt.